ASAT-test (AST): Leverenzym som indikerer organskade

ASAT (Aspartat AminoTransfErase) – også kalt AST (Aspartat AminoTransferase) eller SGOT (Serum Glutamat-Oksalacetat Transaminase) – er et enzym som finnes i lever, hjerte, muskler, nyre, hjerne, pankreas og erythrocyter. Økt verdi i blod indikerer celle-skade i ett eller flere av disse organene, men *spesifisitet for lever er lav* alene. Den brukes alltid i kombinasjon med ALAT (ALT).

Normalverdier (eksempel, varierer med lab)

• Menn: < 50 U/L (eller < 0,83 µkat/L)
• Kvinner: < 35 U/L (eller < 0,58 µkat/L)
• Barn: Høyere ved nyfødt, synker mot voksne verdier.

Tolkning av forhøyet ASAT

Mønster	Tydeligst mistanke	Differentiering
ASAT > ALAT (forhold >1, ofte >2)	Alkohol-relatert leverskade (ALD), sirkose, ischemisk hepatitt, levermetastaser	ALD: AST/ALT >2, GGT høyt, MCV høyt. Sirkose: trombocytopeni, lav albumin, forlengget INR.
ALAT > ASAT (forhold <1)	Viralt hepatitt (A/B/C/E), medisinskindusert leverskade (DILI), NASH/MAFLD, autoimmun hepatitt	Virusserologi, autoantistoffer, ultralyd, medikamentanamnese.
Begge svært høye (>1000 U/L)	Akutt hepatocellulær nekrose: paracetamol-forgiftning, ischemisk hepatitt («shock liver»), akutt viral hepatitt A/B/E, akutt DILI.	Klinisk bilde, paracetamol-nivå, INR, lactat, biliar US.
Isolert ASAT-høyelse (ALAT normal)	Muskelskade (rhabdomyolyse, myopati, trening), hjerteinfarkt (tidligere markerer), hemolyse, erytrocytose.	CK (kreatinkinase) *mye* høyere ved muskelskade. Troponin for hjerte.
Mildt forhøyet (1–2 x ULN)	Ofte klinisk uvessentlig: steatose (NAFLD), metabolsk syndrom, medisiner (statiner, NSAID, antibiotika), overvekt, alkohol.	Gjenta om 4–8 uker. Vurder risikofaktorer. Fibroscan / elastografi ved varighet.

De Ritis-forholdet (ASAT/ALAT ratio)

• < 0,8: Viral hepatitt, NASH, DILI.
• 0,8–1,0: Uspecificert.
• > 1,0: Alkohol, sirkose, metastaser.
• > 2,0: Sterkt tyder på alkoholskade.

*Advarsel: Forholdet er ikke diagnostisk alene – klinisk kontekst avgjørende.*

Vanlige medikamenter som løfter ASAT/ALAT

• Statiner (ofte mildt, <3 x ULN – fortsett ved asymptomatisk, kontroller).
• Antibiotika (amoksisillin/klavulansat, fluoroquinoloner, makrolider, TB-midler).
• Antiepileptika (valproat, karbamazepin, fenytoin, lamotrigin).
• Metotrexat, TNF-α-hemmere, metylfenidat, SSRI.
• Paracetamol (overdose → massive høying).
• Kreftterapi (tyrosinekinase-hemmere, immunterapi – hepatitt).

Videre utredning ved persistente forhøyelser

1. Utelukk medikamenter (pause/bytte ved mulighet).
2. Screening: Hepatitt A/B/C/E serologi, ANA, ASMA, LKM-1, IgG, ferritin, transferrinsmettning, ceruloplasmin, α1-antitrypsin, TSH, HbA1c, lipider.
3. Bilde: Ultralyd lever (steatose, sirkose-tegn, tumor), evt. MR / CT.
4. Elastografi (FibroScan) / FIB-4 / NFS / APRI – non-invasiv fibrosevurdering.
5. Leverbipsi: Ved diagnostisk usikkerhet, autoimmun hepatitt, staging av fibrose, mistanke om medisinskindusert skade.

Konklusjon

ASAT er et sensitivt, men *uspesifikt* markør for leverskade. Alltid tolkes *sammen med ALAT, GGT, ALP, bilirubin, albumin, INR, trombocyter, og klinisk bilde*. Isolert mild forhøyelse hos asymptomatisk pasient krever ofte kun observasjon og livsstilsendring. Markant forhøyelse, ASAT > ALAT, eller klinisk påvirket pasient krever systematisk utredning – ofte i samarbeid med gastroenterolog/hepatolog.