Hjem >> Sykdommer og betingelser >> MRSA-overføring: smitteveier, bærere, miljø og forebygging

MRSA-overføring: smitteveier, bærere, miljø og forebygging

Hva er MRSA?

MRSA (Methicillin-resistent Staphylococcus aureus) er en bakterie resistent mot alle betalaktamantibiotika (penisilliner, sefalosporiner, karbapenemer). Den kan forårsake alt fra hudinfeksjoner til livstruende sepsis, og er en stor utfordring i helsetjenesten.

Hovedsmitteveier

1. Person-til-person (direkte kontakt) – vanligst

  • Fra infisert person: aktiv infeksjon (sår, abscess, pneumoni) → bakterier i utslett/sekret
  • Fra bærer (kolonisert): bakterier på hud/rinne/perineum uten symptomer. 10–30 % av helsepersonell/pasienter kan være bærere. Bærere smitter andre uten å vite det.
  • Mekanisme: hud-hud kontakt, hånd-hud, hånd-hånd. Risiko økes ved hudskader, eksem, katetere, drener.

2. Indirekte kontakt via forurensete overflater/gjenstander

  • MRSA overlever på overflater dager–uker (plast, metall, tekstil, plastikk)
  • Vanlige kilder: håndkontakter (dørhåndtak, bord, tastatur), medisinsk utstyr (blodtrykkmåler, stetoskop), sengerammer, toalett, dusj, treningsutstyr, barnehageleker
  • Høy risiko miljøer: sykehus, sykehjem, fengsel, idrettslag (kamper/kontaktsport), militær, barnehager

3. Luftbåren spredning (mindre vanlig, men mulig)

  • Nysing/hoste fra person med MRSA i nese/strupe → aerosoler
  • Gjennom ventilasjonssystemer (sjelden dokumentert som hovedvei)

Kolonisering vs. Infeksjon

  • Kolonisering: bakterier påvirker ikke verten – ingen inflammasjon, ingen behandling (unntatt dekolonisering før kirurgi/ICU)
  • Infeksjon: bakterier invaderer vev → inflammasjon, pus, feber, CRP/leukocytose. Krever antibiotika (vancomycin, linezolid, daptomycin, ceftaroline, tedizolid).

Risikofaktorer for overføring/innfeksjon

  • Helsepersonell, pasienter på sykehus/sykehjem
  • Kirurgi, invasivt utstyr (katetere, respirator, dialyse)
  • Antibiotikabruk (selekterer resistente stammer)
  • Hudskader, eksem, sår, brennskader
  • Immunundertrykkelse, diabetes, hemodialyse, IV-narkotikabruk
  • Kontaktsport (wrestling, rugby, fotball) – «turf burns», deling av utstyr

Forebygging i helsetjenesten (standardprekvensjoner + kontaktisolasjon)

  • Håndhygiene: alkoholbasert håndsprit før/etter HVER pasientkontakt (WHO 5 øyeblikk)
  • Personlig verneutstyr: hansker, kitteler, maske/visir ved risiko for sprut
  • Kontaktisolasjon: enkeltrom, dedikert utstyr, skilt, begrenset bevegelse
  • Rengjøring/desinfeksjon: daglig og terminal rengjøring med klorbasert desinfeksjon (1000 ppm), fokus på hyppig berørte overflater
  • Screening: nese/perineum/kjertelprøver ved opptak (høyrisikoavdelinger), kontaktsporing
  • Dekolonisering: mupirocin neseøymer + klorhexidin dusj 5 dager før planlagt kirurgi / ICU-opptak
  • Antibiotikastyring: unngå unødvendig bredtspektert AB, kort varighet, riktig indikasjon

Forebygging i fellesskapet

  • God håndhygiene (vask med såpe/vann eller alkohol)
  • Dekke sår/skavler med tett forbund
  • Unngå deling av personlige gjenstander (håndklær, rakapparater, klær, treningsutstyr)
  • Vask klær/tekstiler ved 60°C (eller tørketrommel)
  • Rengjør treningssenterutstyr før/etter bruk
  • Informere helsepersonell om tidligere MRSA ved nye kontakt

Dekolonisering (fjerne bærertilstand)

5-dagers kur: mupirocin 2% naseøymer 2× daglig + klorhexidin 4% kroppsvask/dusj 1× daglig. Kontrollprøver etter 48 timer (min. 3 negative). Anbefales før planlagt protesekirurgi, hjertikirurgi, nevrokirurgi, ICU-opptak, ved gjentatte infeksjoner.

Viktig

MRSA er behandelbar, men krever riktig antibiotika og ofte kildekontroll (drenering, fjerning av fremmedlegeme/kateter). Tidlig diagnostikk, isolasjon og håndhygiene er nøkkelen til å stoppe spredning.