Osteochondritis dissecans: Leddskade hos unge aktive – diagnostikk og behandling

Osteochondritis dissecans (OCD) er en fokal aseptisk nekrose av subkondralt bein med mulig losning av bein/bruskfragment i leddet. Rammer hyppigst knæ (medial femoral kondyl, 75 %), men også ankel (talus), albue (kapitellum), hofte. Ofte unger 10–20 år, idrettsutøvere.

Årsaker og patofysiologi

Multifaktoriell: repetitiv mikroskade/overbelastning → subkondral vaskulær kompromis → nekrose → fragmentlosning. Genetisk predisposisjon, hormonelle faktorer, biomekanikk spiller inn.

Symptomer

• Belastningssmerte (løping, hopping, trapp).
• Låsefenomener (løst fragment blokkerer).
• Hevelse, ømhet, redusert ROM.
• Gangforstyrrelse (halking) ved knæ.

Klassifisering og diagnostikk

MR (gullstandard): Vurderer fragmentstabilitet, væskegrense (instabilitet), benødem, bruskintegritet.

• Grad I: Subkondralt ødem, intakt brusk.
• Grad II: Delvis bruskkrevasse, stabil fragment.
• Grad III: Instabilt fragment (væskegrense), men ikke dislocert.
• Grad IV: Dislocert løst fragment («joint mouse»).

Røntgen (tunnel-visning knæ) for oversikt. CT for benstruktur.

Behandling

• Konservativ (Grad I–II, åpen vekstfuge): Aktivitetsmodifikasjon (unngå hopping/landing), fysioterapi (muskelstyrking, proprioception), evt. avlasting (knytt). Overvåking med MR 3–6 mndr. God helingssannsyn ved skjeletturette barn.
• Kirurgisk (Grad III–IV, lukket vekstfuge, konservativt mislykkedes):
  • Artroskopi: Rettofiksering (skruer/pinner/bioresorbible), mikrofrakturering, osteokondral autograft/mosaikplastikk, MATRIX/ACI.
  • Åpen kirurgi ved store fragmenter/kompleksitet.

Prognose

Tidlig diagnose + tilpasset behandling → god prognose. Ubehandlet instabil OCD → tidlig artrose. Idrettsretur mulig ved full heling.