Akinetisk mutisme: Våken, men ikke i stand til å bevege seg eller snakke

Akinetisk mutisme er et nevrologisk syndrom preget av vekende bevissthet (åpne øyne, søvn-våken-syklus), men total fravær av vilkårlig motorikk og tale. Pasienten følger med blikket, men initierer ingen handling eller kommunikasjon. Det er et symptom på skade i motivasjons-/initieringskretsløp – ikke en selvstendig sykdom.

Nevroanatomisk basis

Skade i frontal-subkortikale kretsløp som driver vilkårlig handling:

• Frontallapper (mesial/orbitofrontal): Planlegging, initiativ, vilje. Skade → hyperpatisk akinetisk mutisme (ømt, motstand mot bevegelse).
• Basalganglier (kaudatnøytral, pallidum): Motorisk skalering, handlingseleksjon.
• Thalamus (mediodorsal/anteriør nukleer): Relé til frontalkortes.
• Mesencefalon (periakveduktalt grått, formatio reticularis): Oppvekning, drive. Skade → somnolent akinetisk mutisme (døsig, lav drive).

Årsaker

• Vaskulært: ACA-infarkt (bifrontal), thalami blødning/infarkt, basilaris-trombose.
• Travmatisk: Diffus aksonal skade, frontallappkontusjon.
• Toksinsk: CO-forgiftning, opioider, neuroleptika (NMS-lignende).
• Infeksjons/autoimmun: Encefalitt (HSV, anti-NMDA), multipel sklerose.
• Neoplas: Tumor i tredje ventrikel/region (colloidcyste, kraniofaryngeom).
• Hydrocephalus (trykk på periventrikulære fibres).
• Degenerativt: Creutzfeldt-Jakob, frontotemporal demens (senfase).

Diagnostikk og differensialdiagnose

• MR hjernen (DWI, T2, FLAIR, kontrast) – lokaliserer skade.
• EEG – utelukker non-konvulsiv status epilepticus.
• Ryggvæskes undersøkelse ved mistenkt infeksjon/autoimmun.
• Differensialdiagnose: Katatoni (motorisk inhibisjon + negativisme, psykiatrisk), låst-in syndrom (patusjon med bevart bevissthet og vertikalt blikk), persistens vegetativ tilstand (ingen bevissthet), alvorlig depresjon (abulia).

Behandling

• Behandle årsak (trombolyse, kirurgi, immunterapi, ventriculostomi, avsett toksin).
• Dopaminerg stimulering: Levodopa, bromokriptin, amantadin – kan øke drive/initiering.
• Stimulerende miljø, strukturert trening, fysioterapi, ergoterapi.
• Prognose avhenger helt av etiologi og skadeomfang. Noen normaliserer, andre har varig svikt.