Achillestendinose: Overbelastningsskade på verdens sterkeste sene

Hva er achillestendinose?

Achillestendinose (degenerativ tendinopati) er en overbelastningsskade på achillessenen (tendo calcanei) – kroppens tykkeste og sterkeste sene, som forbinder vademuskelen (m. gastrocnemius + m. soleus) med hælbeinet (calcaneus). Det er ikke primært en betennelse (tendinitis), men en degenerativ prosess med kollagendisorganisering, neovaskularisering, nerveingropping og smerte.

Årsaker og risikofaktorer

• Økning i trening (volum, intensitet, frekvens) for raskt («too much, too soon»).
• Biomekanikk: pronasjon, forskjell i benlengde, svak vademuskulatur, ankelstivhet.
• Sko: for mye/for lite støtte, slitt, skift type.
• Underlag: hardt, ujevnt.
• Alder (30–50 år), mann > kvinne, fedme, diabetes, reumatiske sykdommer, fluorokinoloner (ciprofloxacin).
• Genetisk predisponering (COL5A1, TNC gener).

Symptomer

• Smerte i sene (2–6 cm over hælbein) – værst om morgenen, ved oppstart etter hvile («start-up pain»), under/etter aktivitet.
• Stivhet, svelging, forstøtning (noduler).
• Smerte ved palpation, strekking (dorsifleksjon), motstandsplantarflexjon.

Diagnostikk

• Klinisk: Royal London Hospital test, Arc-tegn, palpation.
• Ultralyd (MSK-US): tykkelse, hypoekoic areal, neovaskularisering (Doppler), strukturforstyrrelse. Gullstandard billeddiagnostikk.
• MRI: ved usikkerhet, planlegging kirurgi.
• Røntgen: utelukker kalkforing (tendinosis calcarea), Haglunds deformitet.

Behandling – evidensbasert trapp

1. Belastningsmodifisering: Reduser provocerende aktivitet, ikke total immobilisering. Relative hvile.
2. Eksentrisk trening (Alfredson-protokoll): 3x15 reps, 2 ganger daglig, 12 uker. Bevisst smerte opp til 3–4/10 VAS akseptert. Høyest evidens.
3. Isoterapi (is 10–15 min, 3–4 ggr/dag akutt).
4. NSAID (ibuprofen, naproxen): Kort tid (1–2 uker) for smerte/betennelse. Vurder topisk gel.
5. Ortotesi: hælhøying (4–8 mm) for å redusere senespenn.
6. Fysioterapi: Manuel terapi, tape, vævsmobilisering, progresjon til plyometri/sportsspesifikt.

Avanserte behandlinger (ved persistens > 3–6 mnd)

• Stokkbolge (ESWT) – god evidens.
• PRP (platelet-rich plasma) – variabel evidens.
• Sklerosering (polidokanol) av neovaskulærer.
• Topaz radiofrekvens koblasjon (minimal invasiv).
• Kirurgi (tenotomie, debridement, V-Y forlengelse) – siste utvei.

Forebygging

Progressiv trening, variert belastning, god sko, styrke/bevegelighet vademuskulatur, early load management ved smerte.