Keloider på øret: Overvekst av arrvev etter piercing eller skade

Keloider er godartete, men kosmetisk plagsomme overvekster av arrvev som vokser *utover* den opprinnelige sårkanten. På øret oppstår de ofte etter piercing, akne, vannkopper, små snitt eller vaksinasjon.

Hvorfor oppstår de?

• Genetisk predisponering (familiehistorie vanlig).
• Mørkere hudtype (fhi. afrikansk, asiatisk, latinamerikansk) har 15–20 ganger høyere risiko.
• Alder: 10–30 år (topp 20-årene).
• Mekanisk spenning på huden (øreknokkel, brystkasse, skulder) fremmer vekst.

Klinisk bilde

• Hevet, fast, rød/mørk rød arr som *vokser utover* skadekanten.
• Kan klø, brenne, være ømme under vekstfasen.
• Solutsattelse → hyperpigmentering (mørkere arr) – beskytt med solkrem/plaster 6–18 mnd.

Behandling (stegvis)

1. Forebygging: Silikongele/plastre (startes så tidlig som mulig etter sår lukket), trykkterapi, unngå unødvendig piercing/kirurgi hos predisponerte.
2. Topikalt: Steroidkremer/tape, imiquimod 5 % krem (immunmodulator).
3. Injeksjon: Triamcinolon (steroid) inn i keloiden – 3–4 ganger med 4–6 ukers intervall. Reduserer størrelse/symptomer ~70 %.
4. Kryoterapi: Flytende nitrogen – god for små keloider, risiko for hypopigmentering.
5. Laser: PDL (pulsed dye laser) – reduserer rødhet, blodkar, tykkelse.
6. Stråleterapi: Postoperativt (etter ekscisjon) for å forhindre recidiv – effektivt, men langtidrisiko for malignitet.
7. Kirurgisk ekscisjon *alene*: Høy recidivrate (50–100 %) – *aldri* som monoterapi.

Når til lege?

• Rask vekst, smerte, infeksjonstegn.
• Kosmetisk belastelse som påvirker livskvalitet.
• Usikkerhet om diagnose (utelukke keloidal blastokom, hudkreft).