Hjem >> Sykdommer og betingelser >> Ørekyrtelsvulst (Parotissvulst): Symptomer, diagnostikk og behandling

Ørekyrtelsvulst (Parotissvulst): Symptomer, diagnostikk og behandling

Ørekyrtelen (parotis) er den største spyttkjertelen, lokalisert foran øret under kjevebenet. Svulster her er sjeldne (ca. 1 per 33 000 årlig), men ca. 80 % er godartede (benigne). Likevel krever alle nye svulster utredning.

Symptomer

  • Smertefri, fast kjertel under øret (ofte første tegn)
  • Gradvis vekst over måneder/år
  • Ansiktsnervpåvirkning (senere): svakhet/lamhet i ansiktsmuskler samme side, tørrhet i øye/munn, smakforandring

Diagnostikk

  1. Klinisk undersøkelse og anamnese.
  2. FNA-biopsi (tynn nål): Gylden standard for å skille godart/ondart.
  3. Bildeundersøkelser: MR (mest sensitiv for vevskille), CT, PET-CT ved mistanke om spredning.
  4. Lymfeknuttutredning: Ved bekreftet kreft for å sjekke metastaser.

Behandling

Kirurgi er hovedbehandling for både godartede og ondartede svulster (parotidektomi).

  • Operasjonen er teknisk krevende p.g.a. ansiktsnerven (n. facialis) som går gjennom kjertelen.
  • Risiko for midlertidig/varig ansiktslamhet eksisterer; erfaren kirurg reduserer risiko.
  • Ved ondart svulst med agresivitet/spredning: utvidet kirurgi + lymfeknuttfjerning + stråleterapi.
  • Kjemoterapi: hovedsakelig palliativ ved avansert sykdom.

Prognose

Godartede: Eksellent etter total fjerning. Ondartede: 5-års overlevelse ca. 85 % selv med lymfeknuttspredning. Tidlig diagnose avgjørende.