Er sengevetting arvelig? Genetikk, årsaker og behandling

Arvelighet – en sentral faktor

Ja, sengevetting (enuresis) har sterk genetisk komponent.

• En forelder med sengevetting: ~44 % sjanse for barn.
• Begge foreldre: ~77 % sjanse.
• To gener identificert (12q, 13q) som predisponerer.

Typer enuresis

• Primær (monosymptomatisk): Aldri vært tørr over natten i > 6 mnd. Ofte arvelig, forsinket blæremodning, lav ADH natt, oppvåkningssvikt.
• Sekundær: Tørr i > 6 mnd, deretter sengevetting. Ofte utløst av stress, infeksjon, diabetes, psykiatri, søvnapné.

Andre årsaker

• Forsinket blæremodning (kapasitet, oppvåkning)
• Lav nattlig ADH (antidiuretisk hormon)
• Overaktiv blære
• Forstoppelse (press på blære)
• Psykosocial stress (skilsmisse, mobbing, ny søsken)
• Søvnapné (øker ANP → mer urin)
• Nevrologiske lidelser (sjelden)

Behandling (stegvis)

1. Opplysning + avlastning: Ikke barnets skyld. Ingen straff.
2. Vaner: Regelmessig toalettbesøk, redusert drikke kveld, unngå koffein.
3. Enuresisalarm (bedwetting alarm): Fuktighetssensor → alarm → vilkårlig oppvåkning. Kurér 60–70 % over tid. Førstelinje fra 6–7 år.
4. Desmopressin (Minirin): Syntetisk ADH, nattlig tablett/spray. Virker raskt, men regresjon ved avslutning. Kombinert med alarm = best.
5. Antikolinergika (oksybutynin): Ved overaktiv blære.
6. Behandling av underliggende årsak: Forstoppelse, søvnapné, stress.

Når søke lege?

• Barn > 5–6 år med jevnlig sengevetting
• Sekundær enuresis
• Dagtidssymptomer (trang, lekkasje, smerte)
• Tegn på infeksjon, diabetes, nevrologi

De fleste barn vokser ut av det. Tålmodighet og støtte er viktigst.