Hva er de forskjellige typene tannavstand (dental distanse)?

Det finnes tre hovedtyper tannavstand (dental distanse) som brukes som anker for erstatning av manglende tenner: broavstand, implantatavstand og delvis proteseavstand. Valget avhenger av antall manglende tenner, beinforhold, økonomi og estetiske krav. Behandlingen er en flertrinnsprosess som krever flere besøk hos tannlege eller kjevekirurg, men gir etter fullføring kosmetisk god resultat og normal tuggeevne.

1. Broavstand (Bridge)

Brukes ved én manglende tann. De to nabotennene slipes ned og kroneres for å fungere som anker (pilarer). En kunstig tann (pontikk) festes mellom dem. Fordel: god stabilitet, føles som egen tann. Ulemper: friske tenner må slipes.

2. Implantatavstand

Titan-skruer opereres inn i kjevebeinet der tenner mangler. Etter innheining (osseointegrasjon, 3–6 mnd) festes kroner, broer eller proteser på implantatene. Kan erstatte én, flere eller alle tenner. Fordel: bevarer bein, påvirker ikke nabotenner, langvarig løsning. Ulemper: høyere kostnad, krever kirurgi og god beinkvalitet.

3. Delvis proteseavstand (avtagbar protes)

En kombinasjon av faste anker (egen tann eller implantat) og en avtagbar delprotes. Ankeret kan være en kronet egen tann med precisionsfeste eller et implantat med lokator/bar. Fordel: lavere kostnad enn fast implantatbro, lettere å rengjøre. Ulemper: mindre stabilitet, kan oppleves som fremmedlegeme, estetisk mindre optimalt (synlige klammer/fester).

Hvorfor trengs tannavstand?

Hovedårsak i vestlige land er parodontitt (tannkjøttsykdom) som fører til tann tap. Andre årsaker: ulykker, idrettsskader, medfødt mangelfølelse. Flere avstander kan kombineres i samme munn avhengig av situasjonen.