Oppkast (emesis): Årsaker, typer og når du skal leke lege
Hvorfor kaster man opp?
Oppkast er et komplekst reflex regulert av brekkesenteret i hjerneammen, utløst av signaler fra mage-tarmkanalen, hjernen, blodet (toxiner, medisiner, hormoner) og balanseorganet. Det er et verneverk, men kan også være symptomet på alvorlige tilstander.
Vanlige årsaksgrupper
1. Mage-tarm-lidelser (hyppigst)
- Infeksjoner: gastroenteritt (virus/bakterier), matforgiftning, gastritt
- Obstruksjon: pylorstenose, förbindelse, ileus, kolorektal kreft
- Inflammasjon: appendicitt, kolesystitt, pankreatitt, hepatitt
- Refluks (GERD), magersår, gastroparese
2. Nervesystem og hjerne
- Økt intrakraniell trykk: hjernesvulst, hydrocefalus, blødning → prosjektiloppkast ofte om morgenen
- Infeksjoner: meningitt, encefalitt
- Vestibulære lidelser: labyrintitt, Menieres sykdom, reisesyke
- Migrene, traumatisk hjerneskade
3. Systemiske og metaboliske årsaker
- Graviditet (morgenkvalme, hyperemesis gravidarum)
- Endokrine: thyreotoksikose, Addison-krise, diabetisk ketoacidose
- Uræmi (nyresvikt), leverinsuffisens, elektrolyttforstyrrelser
- Sepsis, systemisk infeksjon
4. Medisiner og toksiner
- Cytostatika (kjemoterapi) – hyppig og doseavhengig
- Opioider, antibiotika, NSAID, digitalis, teophyllin, jern
- Alkohol, gjengangergifter
5. Psykiatriske tilstander
- Bulimia nervosa (selvutløst oppkast)
- Syklisk oppkastssyndrom (CVS)
- Angst, fobi
Advarselssignaler – søk lege ved:
- Blod i oppkastet (rødt eller «kaffesett»)
- Galle (grønt) ved gjentatte episoder
- Tørke (munt tørrhet, lite urin, svimmelhet)
- Alvorlig buksmerte, feber, stiv nacke
- Varighet >24–48 timer (voksne), >12 timer (barn)
- Kjent alvorlig bakgrudssykdom
Utredning og behandling
Anamnese, klinisk undersøkelse, blodprøver (elektrolytter, CRP, leukocytter, kreatinin, lever, amylase, β-hCG), eventuelt bilde (røntgen, US, CT) og endoskopi. Behandling: væske/elektrolytt-ersetting, antiemetika (ondansetron, metoklopramid, proklorperazin), behandling av underliggende årsak.
