Tampontest – en diagnostisk metode i gynekologi og urologi

En tampontest er en enkel, lavteknologisk diagnostisk prosedyre der en tampon (vanlig eller spesialutformet) settes inn i skjeden for å samle prøver eller måle symptomer over tid. Brukes ved mistanke om fistler, infeksjoner, og i vulvodyni-forskning.

Hovedbruksområder

1. Fistelutredning

• Urinfistel (vesikovaginal/ureterovaginal): Pasienten drikker fargest væske (f.eks. metylenblå) eller tar fargepille. Tampon settes inn, pasienten urinerer. Farget tampon = lekkasje = fistel bekreftet.
• Rektovaginal fistel: Tilsvarende med fargest avføring/kontrast.

2. Infeksjonsdiagnostikk

Pasienten setter inn tampon hjemme, holder det i en time, plasserer i transportmedium, sender til lab. Nyttig ved: vanskelig tilgang til klinikk, behov for objektiv prøve uten forurensing fra hudflora.

3. Vulvodyni-forskning og behandlingsevaluering

Pasienter i studier bruker tampon for å standardisere vaginal trykk/smerteprovokasjon. Smertenivå skåres (VAS-skala) for å sammenligne effekten av behandlinger (lokalanestetika, placebo, fysioterapi, KBT).

Fordeler

• Enkel, billig, pasientvennlig (kan gjøres hjemme).
• Reduserer behov for invasiv undersøkelse ved screening.
• Objektivt målepunkt i forskning.

Begrensninger

• Erstatter ikke full gynekologisk undersøkelse.
• Risiko for forurensing / falsk positiv hvis håndtering feil.
• Ikke egnet for alle diagnostiske spørsmål (f.eks. cellulære endringer krever celleprøve/biopsi).

Praktisk gjennomføring

1. Detaljerte skriftlige instruksjoner til pasient.
2. Steril tampon / transportbeholder fra klinikk.
3. Tidsbegrensning (typisk 30–60 min).
4. Umiddelbar levering/avkjøling.
5. Pasient rapporterer eventuelle ubehag/avvik underveis.

Tampontest er et nyttig verktøy i spesifikke kliniske situasjoner og forskning, men krever nøyaktig utførelse for pålitelige resultater.