Gåsehud – hvorfor vi får dem og hva de betyr

Gåsehud (cutis anserina) er små hevelser på huden der hårstråene reiser seg. Det er en arvelig, ufrivillig refleks fra vore behårede forgjengere – en vestigial respons som ikke lenger har full verdi for oss.

To hovedutløsere

1. Kulde: Hos pelsdyr fanger oppreist pels luft og isolerer. Hos oss gir det minimal effekt, men refleksen er bevart.
2. Frykt/sterke følelser: «Fight-or-flight» – dyret ser større og mer truende ut. Hos mennesker utløses også av musikk, film, estetiske opplevelser (frisson), religios ekstase.

Fysiologi

Sympatisk nervesystem → acetylkolin → smalmuskelceller rundt hårsekker (musculus arrector pili) trekker seg sammen → hår reiser seg → hud heves. Skjer på sekunder.

Lokalisering

Mest vanlig: armer, ben, rygg, nacken, hodebunn. Kan forekomme overalt der det er hårfølskull.

Når er det uvanlig?

• Hyppige gåsehud uten tydlig utløser.
• Ved abstinens (alkohol, opioider, benzodiazepiner).
• Assosiert med nevrologiske lidelser: temporal lobe epilepsi, hjernesvulst, multippel sklerose, autonom dysfunksjon.
• Ved visse medisiner.

Kulturelle uttrykk

Gåsehud, gåskviser, chill-bumps, kyllinghud, frisson (estetisk gåsehud). Fugler får egentlig ikke gåsehud – de har fjær, ikke hår.

Generelt harmløst, men hyppig utydelig forekomst bør avklares hos lege.