ABO-blodtypesystemet – hvordan det fungerer og hvorfor det er livsviktig

ABO-systemet klassifiserer blod etter antallet av A- og B-antigener på røde blodceller. Det er fundamentet for sikre blodtransfusjoner. Oppdaget av Karl Landsteiner (1901), Nobelpris 1930.

De fire hovedtyper

Blodtype	Antigen på celle	Antistoffer i plasma	Kan gi blod til	Kan motta blod fra
A	A	Anti-B	A, AB	A, O
B	B	Anti-A	B, AB	B, O
AB	A og B	Ingen	AB	Alle (universal mottaker)
O	Ingen	Anti-A og Anti-B	Alle (universal giver)	O

Arv

Gener: I^A, I^B (dominante), i (resessiv).

• Type A: I^AI^A eller I^Ai
• Type B: I^BI^B eller I^Bi
• Type AB: I^AI^B (kodominans)
• Type O: ii

Rhesusfaktor (Rh)

En annen viktig antigen (D). Rh+ = har D-antigen, Rh– = mangler det. Kombinert med ABO gir 8 hovedtyper (A+, A–, B+, B–, AB+, AB–, O+, O–). Rh– kvinner som fosterer Rh+ barn kan danne anti-D (Rh-immunisering) – profylakse med anti-D-immunoglobulin i graviditet/etter fødsel.

Kryssprøving (Crossmatch)

Før transfusjon: Blander donorens røde celler med mottakers plasma (major crossmatch) og omvendt (minor). Ingen agglutinering = kompatibelt.

Andre blodgruppesystemer

Kell, Duffy, Kidd, MNS mv. Vurderes ved multitransfusjoner, graviditet, autoimmun hemolytisk anemi. ABO+Rh dekker >99 % av klinisk signifikante reaksjoner.

Kjenne sin blodtype er livsviktig – spesielt i nødsituasjoner og graviditet.