Blodtype og farskap: Fra ABO-typing til moderne DNA-bevis
Blodtypeanalyse (ABO, Rh, MN, HLA) kan utelukke farskap, men ikke bevise det alene. Fordi kun fire hovedblodtyper finnes (A, B, O, AB), kan mange menn ha samme type som barnet uten å være faren.
Historisk utvikling
- ABO-typing: Antigener på røde blodlegemer. Enkel, men lav evne til å bevise farskap.
- Rh, MN, Kell, Duffy: Flere antigensystemer økte diskrimineringskraften.
- HLA (Human Leukocyte Antigen): Vevtyping – mer presist, men fortsatt ikke definitivt.
- >99,99 % sikkerhet ved positivt svar.
- 100 % utelukkelse ved negativt svar.
- Mulighet å teste besteforeldre, søsken, halvsøsken (rekonstruksjon).
Moderne DNA-testing (STR/PCR)
I dag brukes DNA-profilering (Short Tandem Repeats) på bukklemme, blod eller hår. Den gir:
Blodprøver brukes fortsatt som kilde til DNA, men selve analysen er genetisk, ikke serologisk.
Juridisk kontekst
I Norge kreves godkjent lab (f.eks. Oslab, Rikshospitalet) for rettslige saker. Privat "curiosity testing" har ikke rettsløp. Samtykke fra alle parter (eller rettsavgjørelse) er påkrevd.
Tidligere:Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS): Screening for fødselsdepresjon
Neste:ADHD hos småbarn: Tidlige tegn, utfordringer og hva foreldre kan gjøre
