Strålecystitt: Blærebetennelse etter stråleterapi – symptomer, diagnose og behandling

Strålecystitt er en senkomplikasjon av stråleterapi mot bekkenkreft (prostatakreft, livmorkreft, blærekreft, rektumkreft). Stråling skader blæreepitelet og undliggende vaskulatur → fibrose, teleangiektasier, redusert kapasitet og compliance. Debuterer ofte 6 mnd – flere år etter avsluttet stråling.

Symptomer (gradering CTCAE / RTOG)

• Grad 1 (mild): Økt hyppighet, nøkturi, lett dysuri.
• Grad 2 (moderat): Smerte ved vannlating, urgingsinkontinens, blod i urinen (mikro/makrohematuri).
• Grad 3 (alvorlig): Makroskopisk hematuri med koaguler, blæretamponade, hydronephrose, behov for transfusjon / cystoskopi med koagulering.
• Grad 4 (livstruende): Blæreperforasjon, fistel (vesikovaginal, vesikorektal), sepsis.

Diagnostikk

• Urinanalyse + urinkultur: Utelukke infeksjon (vanlig differentialdiagnose).
• Cystoskopi (gullstandard): Viser teleangiektasier (røde, blødende kar), fettglans (mukus), fibrose, ev. fistel / tumorresidiv.
• CT urografi / MR urografi: Viser överre uretere, hydronephrose, blæretykkelse.
• Urodynami: Ved kompleks symptomatikk / planlegging av kirurgi.

Behandling – trinnvis

1. Konservativ / medikamentell:
   • Unngå irritanter: koffein, alkohol, citrus, krydret mat, kunstige søtningsmidler.
   • Tilstrekkelig væske (men unngå store volumer kort tid).
   • Antikolinergika / β3-agonister (solifenacin, mirabegron) – reduserer overaktiv blære.
   • Alfa-blokkere (tamsulosin) – forbedrer tømming ved obstruksjon.
   • Pentosan polysulfat (Elmiron®) – epitelbeskyttelse (evidens variabel).
   • Instillasjonsterapi: Hyaluronsyre / kondroitinsulfat / lidocain / heparinoider – vekevis så månedlig.
2. Endoskopisk koagulering / laser (ved teleangiektasier med hematuri): Kontakt-laser (Nd:YAP, KTP) eller bipolær diatermi ved cystoskopi. Ofte gjentatt.
3. Hyperbær oksygenoterapi (HBOT): Øker vaskulærisasjon, reduserer fibrose – god evidens ved radioindusert cystitt / proktitt.
4. Kirurgi (ved refrakterte, alvorlige tilfeller):
   • Blæreaugmentasjon (ileum-segment) – øker kapasitet.
   • Urindiversjon (ileum-kondukt / kontinert diversjon) – siste utvei.
   • Fistelreparasjon (ofte med muskellapp / omentum).

Forebygging under stråleterapi

• Moderne tekniker (IMRT, VMAT, protoner) reduserer dose til blære.
• Blærefylling under bestråling (full blære flytter den bort fra målvolum).
• Dosebegrensning: V40 < 50 %, V65 < 25 % (QUANTEC).

Strålecystitt er en kronisk, ofte progressiv tilstand. Tidlig gjenkjenning, multimodal behandling og pasientsentrert oppfølging er avgjørende for livskvalitet.