Vanishing White Matter (VWM) sykdom: En sjelden leukodystrofi

Vanishing White Matter (VWM) er en autosomalt resessiv, progressiv leukodystrofi forårsaket av mutasjoner i en av fem gener (EIF2B1–5) som koder for subenheter av eIF2B (eukaryotisk initieringsfaktor 2B), essensiell for proteinyntese og stressrespons. Debut ofte i barndommen, men variert (spedbarn–voksen).

Genetikk og patofysiologi

• eIF2B regulerer oversettelsesinitiering og integrert stressrespons (ISR).
• Mutasjoner → redusert eIF2B-aktivitet → sårbarhet for cellulær stress (feber, infeksjon, trauma, psykiatrisk stress).
• Oligodendrocytter (myelinproduserende celler) er spesielt sårbare → demyelinisering, kystisk degenerasjon av hvitt stoff.
• Mest frekvent mutert gen: EIF2B5.

Klinisk bilde

• Motorisk: spastisitet, ataksi, progressiv gangforstyrrelse, evt. tetraparese.
• Nevrologisk: epilepsi (ofte feberutløst), kognitiv nedgang, talelidelser, øyenbevegelsesforstyrrelser (nystagmus, opticusatrofi).
• Episodisk forverring: feber, infeksjon, mindre hodetrigger akutt nedgang (stress-sensitivitet).
• Ovarial dysgenese (kvinner) – vanligt assoisert funn.

Diagnostikk

• MR-hjerne: diffus, symmetrisk signalendring i hvitt stoff (T2/FLAIR hyperintensitet) med kystisk degenerasjon, subtentoriell involvering, relativ sparing av cortex. Progressiv "forsvinnende" hvitt stoff.
• Genetisk testing: sekvensering av EIF2B1–5 (bekrefter diagnose, muliggjør prenatal/preimplantasjonsdiagnostikk).

Behandling og oppfølging

• Ingen kurativ behandling.
• Aggressiv feberbehandling (paracetamol, ibuprofen, unngå NSAID ved nyrepåvirkning) – forebygge stress-utløste episoder.
• Unngå hodetrigger (hjelme, unngå kontaktidrett).
• Symptomatisk: antiepileptika, spastisitetsterapi (baclofen, botulinumtoksin), fysioterapi, ergoterapi, hjelpemidler.
• Endokrinologisk oppfølging (pubertetsutvikling, fertilitet).
• Genetisk rådgivning for familien.
• Multidisciplinært team (barneneurolog, genetiker, fysioterapeut, psykolog, sosialarbeider).

Prognose

Variabel. Tidlig debut (spedbarn) → rask progresjon, dødelighet i første livsår. Senere debut (barndom/ungdom) → langsommere, overlevelse til voksend alder (gjennomsnitt 30–40 år). Voksend debut mildest. Feberprofilakse er mest kritisk tiltak for å utvide levealder og livskvalitet.