Spedbarns åndenødssyndrom (RDS): Behandling med kunstig surfaktant og respiratorisk støtte
Respiratory Distress Syndrome (RDS) rammer førstefødte, spesielt før uke 28. Årsak: Umodne lunger produserer for lite surfaktant – en fosfolipid/protein-blanding som forhindrer alveolene (lungesakker) i å kollabse ved utånding. Uten surfaktant blir pustingt vanskelig og energikrevende.
Kunstig surfaktantterapi – gylden standard
- Preparater: Infasurf, Survanta, Curosurf (bovin/griseopphav).
- Gitt via: Endotrakeal rør (intubasjon) eller mindre invasivt (LISA/MIST-teknikk).
- Dose: Vektbasert – f.eks. Infasurf 3 ml/kg kroppsvekt.
- Effekt: Rask forbedring av lungekompliance og oksygenasjon. Reduserer mortalitet og bronkopolmonær dysplasi (BPD).
Annen respiratorisk støtte
- Mekanisk ventilasjon: Tar over pustearbeidet. Trykk justeres etter alvorlighetsgrad (lavest mulige for å unngå volutrauma).
- nCPAP (nasal Continuous Positive Airway Pressure): Trykksatt luft via nesekateter. Forhindrer alveolarkollaps. Ofte førstevalg ved moderat RDS.
- Oksygenbehandling: Via vifter, nCPAP, eller ved alvorlig hypoxemi: inhalert NO (nitrogenoksid) eller EKMO (ekstrakorporeell membranoksygenering).
Individuell behandlingsplan
Valg av metode avhenger av: gestasjonsalder, vekt, alvorlighetsgrad, generell tilstand, toleranse for prosedyrer. Neonatologer vurderer løpende.
Forebygging
- Regelmessig svangerskapskontroll.
- Sunt kosthold, unngå alkohol/rusmidler.
- Infeksjonsforebygging.
- Ved planlagt keisersnitt: Lunge modenhetsprøve (amniose fluidanalyse) for å vurdere surfaktantstatus.
- Kortison til mor (betametason) 24–48 timer før forventet tidlig fødsel – maturerer lungene.
RDS er en alvorlig, men godt behandelbar tilstand. Tidlig surfaktant + lungeskånsom ventilasjon gir best mulige utfall.
Tidligere:Plakk i blodårene: Den stille killeren – screening, risiko og forebygging
Neste:Leddegikt (artritt): Behandling, symptomer og selvhjelp på akuttmottak og hjemme
