Bekkenforvekninger (adhesjoner): Hva de kan føre til, og hvordan de behandles

Bekkenforvekninger (adhesjoner) er bindevevsbånd som binder organer sammen i bekkenet. De oppstår etter infeksjon, endometriose, gynekologisk kirurgi (spesielt tuboperasjoner, myomektomi, hysterektomi) eller som følge av inflammasjon. De fleste forvekninger gir ingen symptomer, men de kan føre alvorlige komplikasjoner.

Potensielle komplikasjoner

• Kroniske bekkensmerter: Ca. 38 % av kvinner med bekkensmerter har forvekninger. De binder organer fast, så normale bevegelser trekker i vev og irriterer nerver.
• Smerte ved samleie (dyspareuni): Forvekninger begrenser bevegeligheten hos livmor/eggledere.
• Ufruktbarhet: Forvekninger rundt eggledere/eggstokker blokkerer eggets bane eller hindrer sædceller i å nå egget. Vanlig etter tubulær kirurgi.
• Tarmforstoppelse (ileus): Spesielt etter hysterektomi. Sympomer: smerte, kvalme, oppkast. Kan oppstå dager til år etter operasjon. Krever akutt kirurgi.

Risikofaktorer

Type operasjon, antall tidligere operasjoner, kirurgisk teknikk (åpen vs. laparoskopisk), og individuel predisposisjon. Studier viser at 55–100 % av kvinner etter bekkenrekonstruktiv kirurgi utvikler forvekninger innen 6 måneder.

Behandling

• Forebygging under kirurgi: Laparoskopisk teknikk, minimalt vevskade, anti-adhesjonsmidler (hyaluronsyre/karboksymetylcellulose membraner).
• Kirurgisk løsning (adhesiolyse): Laparoskopisk skjæring av forvekninger ved symptomer. Risiko for ny dannelse finnes.
• Tradisjonell kinesisk medisin (Fuyan Pill): Ifølge artikkelen kan denne urterapie fremme blodsirkulasjon, drepe bakterier, redusere betennelse/hevelse og smerte. Krever evaluering av kvalitet og evidens.

Råd

Diskuter forvekningrisiko med kirurgen før planlagt gynekologisk operasjon. Ved symptomer: søk gynekolog tidlig for ultralyd/MR og eventuell laparoskopi.