Prostatitt (prostatainfeksjon): Typer, symptomer, diagnose og behandling
Prostatitt er betennelse i prostatakjertelen – en valnøttstor organ under blæren som produserer del av sædvæsken. Tilstanden rammer menn i alle aldre, men er hyppigst under 50 år. Bakteriell infeksjon er en vanlig årsak, men mange tilfeller har ukjent opprinnelse (kronisk bekkensmertesyndrom). Symptomer varierer fra akutte, alvorlige til milde, varige plager.

Fire hovedtyper prostatitt
| Type | Varighet / Oppkomst | Hovedårsak | Vanlige symptomer |
|---|---|---|---|
| Akutt bakteriell prostatitt | Plutselig, alvorlig, kortvarig | Bakterier (ofte E. coli) fra urinveier | Feber, frysninger, smerter i underliv/rygg, brennende vannlating, blod i urin/sæd, kvalme |
| Kronisk bakteriell prostatitt | >3 mnd, kommer og går | Vedvarende bakteriell infeksjon | Hyppig vannlating, smerter i bekken/testikler/penis, smertefull ejakulasjon, gjentatte UVI |
| Kronisk bekkensmertesyndrom (CPPS) | >3 mnd, ingen påvist infeksjon | Nerveskade, stress, immunreaksjon, ukjent | Smerter i bekken, perineum, genitaler, urinplager uten infeksjon |
| Asymptomatisk inflammatorisk prostatitt | Ingen symptomer | Oppdaget tilfeldig ved undersøkelse | Ingen – funnet via høyt PSA, leukocytter i sæd/urin, eller biopsi |
Årsaker og risikofaktorer
- Bakterier fra urinrøret/blæren som vandre opp i prostata (vanligst E. coli, klebsiella, proteus).
- Kateterbruk, urinveisavvik, pågående UVI, tidligere prostatitt, bekkenstraumer/operasjoner.
- Ikke-bakterielle former: nervøs dysfunksjon, autoimmun, stress, myofascial spenning.
Diagnose – hvordan bekreftes det?
- Anamnese og symptomkartlegging (NIH-CPSI skjema for smerte/urinsymptomer/livskvalitet).
- Digital rektal undersøkelse (DRE) – prostata ofte øm, forstørret, myk.
- Urinprøve: leukocytter, bakteriedyrking, PCR for klamydia/mykoplasma.
- Blodprøver: CRP, PSA (kan være høyt ved betennelse), kreatinin.
- Sædanalyse / prostatamassasje-urinen (4-glasstest) for å skille lokalisering.
- Bildediagnostikk (ultralyd, MR) ved mistanke om abscess, stenose, eller for å utelukke kreft.
Behandling – medisinsk og selvhjelp
Medikamenter
- Antibiotika: Ciprofloxacin, levofloxacin, trimetoprim-sulfametoksazol, doxycyklin. Akutt: 2–4 uker iv/oral. Kronisk: 4–12 uker (noen ganger lavdose langvarig).
- Alfa-blokkere: Tamsulosin, alfuzosin – slapper urinrør/prostata, forbedrer strøm, reduserer smerte.
- NSAID: Ibuprofen, naproxen, meloksikam – smerte og betennelse.
- Andre: Fosfomycin (ved multiresistente bakterier), muskelavslappende midler, gabapentinoider ved nevropatisk smerte.
Kirurgi (sjelden)
Abscessdrenering, TURP (transuretral reseksjon) ved obstruksjon, fjernelse av arrvev/stenose.
Naturlige og livsstils tiltak
- Drikk 2–3 liter vann/dag – skylle ut bakterier.
- Unngå blæreirriterende: alkohol, koffein, krydret mat, syktig frukt.
- Varm sittebad (sitzbad) 10–15 min 2–3 ganger daglig.
- Varmepute på perineum/underliv.
- Unngå langvarig sitting, sykling, hestekjøring under akutt fase.
- Beckenbunnstrening (Kegel) – men unngå overtrening som kan forverre spenning.
- Kosttilskudd: raigraspollen (Cernilton), sagpalme, brennesle, kvassinsyre, omega-3 – visse studier viser effekt på symptomer.
- Alternativt: akupunktur, biofeedback, kognitiv atferdsterapi for kronisk smerte.
Kvinnelig «prostatitt» – Skenes kjertler
Kvinner har ingen prostata, men Skenes kjertler (parauretrale kjertler) er homologt organ. Infeksjon her (ofte gonoré) gir lignende symptomer: smerte ved urinrøret, utflod, dyspareuni. Behandles med antibiotika etter dyrking.
Komplikasjoner ved ubehandlet prostatitt
- Prostatisk abscess (krever drenering).
- Bakteremi / sepsis (livstruende).
- Kroniske bekkensmerter, infertilitet (redusert sædkvalitet), urinretensjon, epididymitt.
Når søke lege?
Akutte symptomer (feber, alvorlige smerter, urinretensjon) = akutt lege. Varige eller gjentatte urin/smerteplager > 2 uker = urolog/lege. Tidlig behandling forebygger kronifisering.
Oppsummering
Prostatitt er en heterogen gruppe lidelser med felles navnefeller. Bakterielle former krever antibiotika; ikke-bakterielle (CPPS) behandler man multimodalt (medisiner, fysioterapi, livsstil, psykososialt). De fleste menn får god hjelp ved riktig diagnose og tålmodig behandling. Ikke tøv med å kontakte lege ved symptomer – prostataen din takker.
Tidligere:Prostatakreft: Symptomer, behandling, risikofaktorer og utsikter
Neste:Erektil dysfunksjon: Virker reseptfrie piller? Trygge alternativer og reseptbelagte medisiner
