Plantar fasciitt og Akillessennebetennelse: Forebygging og behandling
Plantar fascia er et tykt bånd som går fra hælen til tæbasene og opprettholder fotbue. Akillessenne setter fast i hælen bak. Ofte forekommer de sammen: tett plantar fascia overfører anormale krefter til Akillessenne → dobbelt belastning.
Symptomer
Smerte i hæl (plantar fasciitt) eller bakre hæl (Akillessennebetennelse) *ved første skritt om morgenen* eller etter lenge sitting. Bitter etter varmeopp.
Diagnostikk
Røntgen kan vise kalkning i sennens fäste (kalkific tendinitt) eller under plantar fascia. Klinisk undersøkelse bekrefter.
Behandling: Strekking er nøkkelen
To spesifikke øvelser gir best effekt (gjør *begge* daglig):
1. Vegg-strekk (Akillessenne + gastrocnemius/soleus)
- Stå vendt mot vegg, føtter flate, tær 30–40 cm fra veggen.
- Hæler *fast* på gulv, lén deg fremover mot veggen til brystet nesten rører.
- Hold 60 sek. Unngå at hæler løfter – flytt nærmere vegg hvis nødvendig.
- Gjør *umiddelbart* etter oppstigning, og hver time dagen gjennom.
2. Hjørne-strekk (Plantar fascia isolert)
- Plasser én fot i hjørnet gulv/vegg, så sula vinker 45° oppover.
- Kne låst, hær på gulv, press nedover mot veggen.
- Hold 60 sek per fot. Gjør morgen + daglig jevnlig.
Total tid: ~3 min (1 min vegg + 1 min per fot). Enkelt, gratis, veldig effektiv.
Hvis strekking ikke virker (etter 6–8 uker)
- Ortopedisk kirurg: Røntgen + evaluering.
- Kortisoninjeksjon i plantar fascia (maks 2–3 ganger – risiko for senneskade).
- Kirurgi: Endoskopisk plantar fascia frigjøring (små snitt, kamera). 70–80 % god lindring.
Forebygging
- God sko med buesupport, demping.
- Unngå barfott på harde overflater.
- Jeven strekking (ovenfor) som rutine.
- Vektkontroll – overvekt øker belastning markant.
Tålmodig, daglig strekking er gullet standard. De fleste blir symptomfrie innen 3–6 måneder uten kirurgi.
Tidligere:Hemorroider: Symptomer, selvdiagnose og når du skal til lege
Neste:Er din livsstil utsatt for de tre dødeligste sykdommene? (WHO)
