Panikkbehandling: Hva fungerer – og hva du må unngå

Panikkanfall er vanligvis harmløse, men kan være livsfarlige hos personer med visse hjertelelidelser (Long QT-syndrom, CPVT). Feildiagnose (hjerteanfall vs. panikk) kan koste livet. Derfor er kunnskap om riktig behandling avgjørende.

Papirposetechnikken – når den virker, og når den skader

Metoden: pust inn i en papirpose for å gjengjenopprette CO2-balansen ved hyperventilasjon.

• Virker ved: ekte hyperventilasjon (lavt CO2, høyt pH, hjernesult).
• Skader ved: panikkanfall uten hyperventilasjon – da reduseres O2 ytterligere og CO2 økes, noe som kan forverre anfallet (høyt CO2 er selv utløser).

Evidence-based behandlinger

Psykoterapi (førstevalg)

• Kognitiv atferdsterapi (KBT): Mest effektiv og langvarig. Inkluderer psychoedukasjon, kognitiv restrukturering, eksponering/desensitisering.
• Gruppeterapi: Normaliserer opplevelsen, bygger mestring.

Medikamenter (ved behov)

• SSRI (selektive serotonin-reopptakshemmere): Førstevalg ved langvarig behandling (eks. sertralin, escitalopram, paroksetin, fluoksetin).
• Benzodiazepiner: Kun kort tid / akutt (alprazolam, klonazepam, lorazepam, diazepam). Risiko for avhengighet.

Nøkkelen til mestring

Panikklidelse er en atferdsmessig tilstand. Mestring skjer ved å endre betingede reaksjoner på trusselstimuli – gjennom terapi, ikke bare piller.