Allograft-rekonstruksjon av ACL: Donorvev for korsbåndskade

Allograft-rekonstruksjon av forre korsbånd (ACL) bruker vev fra avdød donor (achillessen, hamstrings, patellasen) for å erstatte det revne korsbåndet. Det er et alternativ til autograft (egen vev) med fordeler vedrørende donormorbiditet og operasjonstid.

ACL-anatomi og skade

ACL forhindrer anterior translasjon av tibia relative til femur og kontrollerer rotasjon. Revnes ved vridningstraume (skifotball, håndball, alpine). Ubehandlet → kronisk ACL-mangel → meniskskader, artrose, ustabilitet.

Allograft vs. Autograft

Aspekt	Allograft	Autograft (BTB, Hamstring, Quad)
Donormorbiditet	Ingen	Smerte, svakhet, sensorisk tap (BTB), hamstring-gap
Operasjonstid	Kortere (ingen høsting)	Lengre
Snittstørrelse	Mindre	Større (høstingssteder)
Vevtilgjengelighet	Større valg, store transplanter	Begrenset av pasientens anatomi
Inkorporasjon	Saktare (revaskularisering, remodellering)	Raskere (levende vev)
Infeksjonssmitte	Teoretisk risiko (screening)	Ingen
Immunreaksjon	Mulig (lav risiko)	Ingen
Kostnad	Høyere (vevbank)	Lavere

Prosessering av allograft

1. Donorscreening: Anamnese, serologi (HIV, Hep B/C, Syfilis, HTLV), mikrobiologi.
2. Aseptisk høsting.
3. Antibiotikbad.
4. Frysetørking (lyophilization) ELLER koppkjøling (fresh frozen) / fryse (-80°C).
5. Terminal sterilisering (gammastråling) – kan redusere biomekanisk styrke.

Biologisk inkorporering (ligamentisering)

• Revaskularisering: Ingroing av blodkår fra vertvev (3–6 uker).
• Cellrepopulasjon: Fibroblaster, synoviocyter invaderer.
• Remodellering: Kollagenomdannelse, forsterkning parallelt med belastning. Full styrke: 12–24 mnd.

Frysetørket vev har saktere inkorporasjon enn fresh frozen.

Kirurgisk teknikk (artroskopisk enkelbånd / dobbeltbånd)

Standard artroskopisk ACL-rekonstruksjon: Femoral/tiabial tunnelboring, transplantatinntråding, fiksering (interferensskruer, suspensorisk cortical button, cross-pin). Samme teknikk som autograft, men transplantatets egenskaper (størrelse, form, beinblokk ved BTB-allograft) dikterer fjæringsmetode.

Resultater og komplikasjoner

• Suksessrate (klinisk stabilitet, RTS): Komparabel med autograft ved 2–5 års oppfølging i meta-analyser.
• Høyere revidjonsrate / revnerevisjon rapportert i *unge, høyt aktive idrettsutøvere* (<25 år, nivå I/II sport).
• Infeksjon: Sjelden, men alvorlig (septic artritt).
• Immunologisk reaksjon / synovitt (reaksjon på bevart donorceller/MHC).
• Donorsmittetransmisjon: Ekstremt sjelden med moderne screening/sterilisering.

Anbefalinger

• Førstevalg for eldre pasienter, lavere aktivitetsnivå, revisjonskirurgi, multiligamentskader (flere transplanter trengs).
• Vurderes kritisk for unge elitidrettsutøvere (høyere revnerevisjonsrisiko).
• Valg av transplantattyper: Achillessen (størst, beinblokk mulig), Patellasen (bein-blokk standard), Hamstrings (mindre, dobbeltbånd).
• Postop rehab: Samme prinsipper som autograft, men kanskje mer gradvis belastning pga. saktere biologikk.