Hjem >> helse >> Allograft-rekonstruksjon av ACL: Donorvev for korsbåndskade

Allograft-rekonstruksjon av ACL: Donorvev for korsbåndskade

Allograft-rekonstruksjon av forre korsbånd (ACL) bruker vev fra avdød donor (achillessen, hamstrings, patellasen) for å erstatte det revne korsbåndet. Det er et alternativ til autograft (egen vev) med fordeler vedrørende donormorbiditet og operasjonstid.

ACL-anatomi og skade

ACL forhindrer anterior translasjon av tibia relative til femur og kontrollerer rotasjon. Revnes ved vridningstraume (skifotball, håndball, alpine). Ubehandlet → kronisk ACL-mangel → meniskskader, artrose, ustabilitet.

Allograft vs. Autograft

AspektAllograftAutograft (BTB, Hamstring, Quad)
DonormorbiditetIngenSmerte, svakhet, sensorisk tap (BTB), hamstring-gap
OperasjonstidKortere (ingen høsting)Lengre
SnittstørrelseMindreStørre (høstingssteder)
VevtilgjengelighetStørre valg, store transplanterBegrenset av pasientens anatomi
InkorporasjonSaktare (revaskularisering, remodellering)Raskere (levende vev)
InfeksjonssmitteTeoretisk risiko (screening)Ingen
ImmunreaksjonMulig (lav risiko)Ingen
KostnadHøyere (vevbank)Lavere

Prosessering av allograft

  1. Donorscreening: Anamnese, serologi (HIV, Hep B/C, Syfilis, HTLV), mikrobiologi.
  2. Aseptisk høsting.
  3. Antibiotikbad.
  4. Frysetørking (lyophilization) ELLER koppkjøling (fresh frozen) / fryse (-80°C).
  5. Terminal sterilisering (gammastråling) – kan redusere biomekanisk styrke.

Biologisk inkorporering (ligamentisering)

  • Revaskularisering: Ingroing av blodkår fra vertvev (3–6 uker).
  • Cellrepopulasjon: Fibroblaster, synoviocyter invaderer.
  • Remodellering: Kollagenomdannelse, forsterkning parallelt med belastning. Full styrke: 12–24 mnd.

Frysetørket vev har saktere inkorporasjon enn fresh frozen.

Kirurgisk teknikk (artroskopisk enkelbånd / dobbeltbånd)

Standard artroskopisk ACL-rekonstruksjon: Femoral/tiabial tunnelboring, transplantatinntråding, fiksering (interferensskruer, suspensorisk cortical button, cross-pin). Samme teknikk som autograft, men transplantatets egenskaper (størrelse, form, beinblokk ved BTB-allograft) dikterer fjæringsmetode.

Resultater og komplikasjoner

  • Suksessrate (klinisk stabilitet, RTS): Komparabel med autograft ved 2–5 års oppfølging i meta-analyser.
  • Høyere revidjonsrate / revnerevisjon rapportert i *unge, høyt aktive idrettsutøvere* (<25 år, nivå I/II sport).
  • Infeksjon: Sjelden, men alvorlig (septic artritt).
  • Immunologisk reaksjon / synovitt (reaksjon på bevart donorceller/MHC).
  • Donorsmittetransmisjon: Ekstremt sjelden med moderne screening/sterilisering.

Anbefalinger

  • Førstevalg for eldre pasienter, lavere aktivitetsnivå, revisjonskirurgi, multiligamentskader (flere transplanter trengs).
  • Vurderes kritisk for unge elitidrettsutøvere (høyere revnerevisjonsrisiko).
  • Valg av transplantattyper: Achillessen (størst, beinblokk mulig), Patellasen (bein-blokk standard), Hamstrings (mindre, dobbeltbånd).
  • Postop rehab: Samme prinsipper som autograft, men kanskje mer gradvis belastning pga. saktere biologikk.