Knebrudd: Typer, akutt håndtering, kirurgi og rehabilitering

Knebrudd omfatter frakturer i distale femur, proximale tibia (plateau), patella eller fibulahode. Ofte høytenergi-traume (trafikkulykke, fall fra høyde) hos unge, lavenergi (fall fra stående) hos eldre med osteoporose. Klassifisering: AO/OTA, Schatzker (tibialplateau), Herscovici (femur), patella (transvers, stjerne, marginal). Åpen vs. lukket (Gustilo-Anderson).

Symptomer: akutt smerte, hefte, deformitet, uevne til belastning, hæmatoartrose (blod i ledd). Nevrovaskulær status (poplitea-puls, peroneusnerv) **må** dokumenteres. Røntgen 2 planet (AP, lateral) + evt. solskudd. CT 3D ved intraartikulære frakturer for planlegging. MR ved mistanke om leddbånd/meniskskade.

Behandling: **Konservativ** (uforskydde, stabile, ikke-gelenkinnengående): gips/ortese 4–6 uker, avlastning (krykker), tromboseprofylaks (LMWH), fysioterapi (ROM, isometri → progresiv belastning). **Kirurgisk** (forskydde > 2–3 mm, intraartikulær steg > 1 mm, åpne, ustabile): ORIF (plater, skruer, nagler), ekstern fiksering (midlertidig ved bløtdelsskade), total knee artroplasty (eldre, komminuerte). Patella: spennebånd (TBW) eller delvis reseksjon.

Komplikasjoner: infeksjon, ikke-heling/feltheling, posttraomatisk artrose (hyppigst), stivhet, krampe-syndrom, DVT/PE, neurovaskulær skade. Rehabilitering 3–12 mnd. Langtid: artrose i 50–80 % av intraartikulære frakturer → ev. TKA senere.

Tidlig mobilisering og strukturert rehab er nøkkel til god funksjon. Pasientopplæring om belastningsprogresjon forhindrer overbelastningsskader.