Hjem >> helse >> Brusk – kroppens stoßdempere og leds smøremiddel

Brusk – kroppens stoßdempere og leds smøremiddel

Brusk – kroppens stoßdempere og leds smøremiddel

Brusk (cartilage) er et fast, fleksibelt bindevev som finnes i hele kroppen. Det er avaskulært – det har ingen egne blodkår – og mottar næring ved diffusjon fra omgivende vev eller ledsynovialvæske. Dette gjør at brusk heler sakte ved skade. Brusk har fire hovedfunksjoner:

  • Gir form og struktur (øre, nese, luftveier).
  • Demper og fordeler belastning i ledd (leddbrusk).
  • Gir glatt, lavt-friksjons overflate for ledbevegelse.
  • Vekstsoner (epifysebrusk) i lange bein hos barn/ungdommer.

Tre typer brusk

  1. Hyalint brusk (glassbrusk): Mest vanlig. Inneholder kollagen type II. Kler leddoverflater (artikulært brusk), finnes i ribbenebrokk, nese, trachea, føtalleder. Semi-gennemsiktig, glatt.
  2. Elastisk brusk: Rik på elastinfibre – mye mer fleksibelt. Finnes i øremuschel (aurikkel), epiglottis, deler av luftrøret – strukturer som må holde form men tåle bøying.
  3. Fibrokartilaginøst brusk (fibrobrusk): Tyngst kollagennettverk (type I og II). Mest tåleevne. Finnes i mellomvirvelskiver (discus intervertebralis), leddskiver (menisker i knæ), sene/ligamentfestepunkter (enteseer).

Bruskskade og heling

Brusk kan skades akutt (traume, sports) eller kronisk (slitasje, artrose). Symptomer: leddsmerte, svullnad, stivhet, låsing, ustabilitet. Diagnose: klinisk undersøkelse, MR (gullstandard for brusk), artroskopi.

Behandlingsalternativer:

  • Konservativt: Fysioterapi (leddstabilitet, muskelstyrke), NSAID, vektreduksjon, aktivitetsmodifisering.
  • Injeksjoner: Hyaluronsyre (viskosupplementasjon), PRP (platerik plasma), kortison (korttidseffekt).
  • Kirurgisk: Mikrofraktur (stimulere fibrokartilaginøs reparasjon), OATS/mosaikplastikk (transplantere sunt brusk/bein), autolog kondrocyttransplantasjon (ACI/MACI), meniskussutur/meniskutrimming, ledprototese (ved avansert artrose).

Valg avhengig av skadestørrelse, lokalisering, alder, aktivitetsnivå og om underliggende bein er involvert.

Sammensetning og alderendringer

Brusk består av kondrocytter (celler) innbettet i en extracellulær matrise av kollagen (hovedsakelig type II) og proteoglykaner (aggrekvan) som binder vann – dette gir turgor og demping. Med alderen: vanninnholdet synker, kollagennettverket forsprøytes, proteoglykaner nedbrytes – brusk blir stivere, mer sprø og sårbar for slitasje. Dette er utgangspunktet for artrose.

Brusk vs. leddbånd vs. sener

  • Brusk: Kler leddender, demper, lav friksjon. Ikke kontraktil.
  • Leddbånd (ligament): Bindevev som forbinder bein til bein, stabiliserer ledd. Lite elastisk.
  • Sener (tendon): Forbinder muskel til bein, overfører muskelkraft. Sterkt, parallell kollagen.

Alle tre er avgjørende for bevegelighet, men har ulike strukturelle oppgaver og helingsevne.