Ileostomi – formål, typer, operasjon og liv etterpå

En ileostomi er en kirurgisk opprettet åpning (stomi) fra ileum (siste del av tynntarmen) ut gjennom magenveggen. Formålet er å la avføring gå forbi tykktarmen (colon), enten midlertidig for å la den hvile/helbrede, eller permanent når tykktarmen må fjernes eller ikke kan brukes.

Hvile utføres ileostomi?

Vanligste medisinske indikasjoner:

• Ulcerøs kolitt: Alvorlig betennelse/sår i tykktarm/rektum.
• Crohns sykdom: Kronisk inflammatorisk tarmsykdom som kan ramme hele GI-trakten.
• Tykktarmskreft: Når kreft krever fjerning av store deler av tykktarmen.
• Familiær adenomatøs polyposis (FAP): Arvelig tilstand med hundrevis av polypper, alt høy risiko for kreft.
• Divertikkelsykdom: Kompliserte tilfeller med perforasjon/abscess.
• Traume: Alvorlige mageskader.
• Strålingsskade: Senfølge av strålebehandling i baken.
• Medfødte misdannelser: F.eks. anal atresi, Hirschsprung.
• Fekal inkontinens: Ved alvorlig sfinkterskade.

Typer ileostomi

1. Endileostomi (avsluttende): Ileum skilles fra tykktarm, føres ut som én åpning. Ofte permanent. Tykktarmens endelukkes internt eller føres ut som mukusfistel.
2. Sløyfeileostomi (loop): En sløyfe av ileum trekkes ut, åpnes og syses til huden – gir to åpninger (en aktiv, en mukus). Vanligvis midlertidig, kan reverseres.
3. Ileo-anal pose (J-pose): Internt reservoar av tynntarm koblet til anus. Ingen synlig stomi. Brukes ofte ved ulcerøs kolitt/FAP etter tykktarmfjerning.

Operativt forløp

Utføres under generell anestesi. To hovedtilnærminger:

• Åpen kirurgi: Et større snitt (10–15 cm). Ofte valgt ved kompliserte tilfeller, fedme, tidligere operasjoner.
• Laparoskopi (nøkkelhulskirurgi): 3–4 små snitt, kamera og instrumenter. Mindre smerte, raskere oppstandelse, færre forwachsninger. Standard i dag for planlagte inngrep.

Kirurgen markerer stomiplassering (vanligvis høyre undre kvadrant) preoperativt sammen med stomiterapeut for optimal plassering i forhold til belte, hudfold, synlighet.

Liv med ileostomi

• Ingen frivillig kontroll: Avføring (flytende til papp) løper kontinuerlig i pose.
• Stomipose: Et tømt lukket system (1-dels eller 2-dels) skiftes 1–3 ganger/døgn. Moderne poser er diskrete, luktesikre og vannbestandige.
• Kosthold: Først lavfiber, gradvis bygging. Unngå mat som gir blokkering (nøtter, rå grønnsaker, skallfrukt) initially. Drikk mye (tynntarm resorberer mindre vann).
• Elektrolytter: Risiko for natrium/kaliumtap – salt i maten, eventuelt elektrolyttdrikk.
• Aktivitet: De fleste vender til jobb, sport, reiser. Stomiterapeut veileder om utstyr til svømming, trening.

Komplikasjoner å være oppmerksom på

• Hudirritasjon/eksem rundt stomi (vanligst).
• Stomiprolaps (stomi skjuter ut) eller retrakson (trekkes inn).
• Parastomal hernia (tykkarm/gjennom muskeldefekt).
• Blokkering (ileus) – akutt, krever lege.
• Blødning fra stomi.

En ileostomi er en livsendrede inngrep, men med god opplæring, utstyr og støtte lever de fleste et fullverdig, aktivt liv. Tidlig kontakt med stomiterapeut er nøkkelen til mestring.