Blodbankenes historie: Fra Landsteiner til moderne transfusjonsmedisin

Blodbanker – institusjoner som samler, tester, lagrer og fordeler blod og blodkomponenter – er en relativt ny oppfinnelse som har reddet millioner av liv.

Milepæler

1. 1901 – Karl Landsteiner (Østerrike): Oppdager ABO-blodgruppesystemet (A, B, O – AB kom 1902). Gjør sikker transfusjon mulig. Nobelpris 1930.
2. 1914–1915 – Antikoagulantia: Hustin (heparin) og Lewisohn (sitrat) gjør blod lagringsbart uten koagulering.
3. 1936 – Bernard Fantus (USA): Etablerer *første blodbank* på Cook County Hospital, Chicago. Bruker «blodbank» som begrep.
4. 1940 – Charles Drew (USA/Canada): Utvikler metode for storproduksjon og lagring av *blodplasma* (tørket, pulverisert) – avgjørende i 2. verdenskrig.
5. 1947 – AABB dannes: American Association of Blood Banks standardiserer praksis.
6. 1950 – Plastposer (Carl Walter/W.P. Murphy Jr.): Erstatter glassflasker → sikrere, lettere, muliggjør komponentseparasjon (erytrocyter, plasma, trombocyter) fra *én* donor.
7. 1979 – CPDA-1 konserveringsvæske: Forlenger erytrocyttens overlevelse til 35 dager (senere CPDA-2/ADSOL → 42 dager). Reduserer svinn.
8. 1980–90-tallets screening: HIV, hepatitt B/C, HTLV, syfilis, West Nile – gjør blodprodukter ekstremt trygge.
9. Daglig: Aferese, leukoreduksjon, patogenreduksjon, kolde-lagerte trombocyter.

Hvorfor det betyr noe for deg

Hver blodgave kan hjelpe *tre* pasienter (røde legemer, plasma, trombocyter). I Norge drives blodbankene av Blodbanken (Red Cross/helseforetak) – frivillig, uentgeltig, trygt.

Kun ~3 % av befolkningen gir blod – men mange trenger det én gang i livet. Kan du gi? Sjekk krav på blodbanken.no. Du kan være den som redder et liv.