Karpaltunnelsyndrom: Årsaker, symptomer, behandling og kirurgi

Karpaltunnelsyndrom (KTS) opptrer når medianusnerven klemmes i karpaltunnelen i håndleddet. Det er en av de vanligste nerveinngrepelsessyndromene – og ofte arbeidsrelatert.

Årsaker og risikofaktorer

• Gjentatte håndbevegelser (tasting, montasje, verktøy, musbruk).
• Svangerskap, menopaus, tyreoideasykdom, diabetes, reumatisme.
• Anatomi: smal tunnel, håndleddsskade, artrose.
• Arbeidsstilling: bøyd håndledd, vibrasjoner, kraftig grep.

Symptomer

• Prikking/nummenhet i tommel, peke-, langfinger (ikke lillefinger).
• Smerte som stråler opp underarm/skulder.
• Våkning om natten – må «skjelve» hendene.
• Svak grepstyrke, tapper ting.
• Ved alvorlig: muskelsvinn i tommelballen (thenar eminens).

Konservativ behandling (førstelinje)

• Håndleddsstøtte (nattbukse) – holder håndledd nøytralt.
• Ergonomi: justert tastatur/mus, pauser, strekking.
• NSAID (kort tid) for smerte/betennelse.
• Kortisoninjeksjon i karpaltunnelen – midlertidig lindring (uker–måneder).
• Fysioterapi: nervegliding, styrking, ultralyd.

Kirurgi: Karpaltunnel-utslipp (release)

Indikasjon: symptomer > 6 mnd trotz konservativ behandling, nerveskade (EMG-bevis), muskelsvinn.

• Åpen kirurgi: 2–3 cm snitt i håndflaten.
• Endoskopisk: 1–2 små snitt, kamera – raskere heling, mindre narve.

Lokalbedøvelse, 10–15 min, dagkirurgi. Heling: 2–6 uker. Flere får full restitusjon, men noen har rest-symptomer.

Etter kirurgi

• Hold hånd høyt, bev fingre lett (unngå stivhet).
• Unngå tyngre løft i 4–6 uker.
• Kontakt lege ved: økende smerte, rødme, varme, feber, nummenhet som ikke går over.

KTS kan kureres. Tidlig handling gir best resultat. Ikke vent til hendene «sover» permanent.