Risin: Det dødelige giftet fra trinsebønner – historie, virkning og fare

Risin er et sterkt giftig protein fra trinsebønner (Ricinus communis). 1 mg kan drepe ved innånding/svelging; 500 µg (nålhodestørrelse) ved injeksjon. Det er forbudt som biologisk og kjemisk våpen.

Historisk bruk

• 1978: Bulgarske dissident Georgi Markov drept i London med risin-tippet paraply (KGB).
• 1940-tallet: USA undersøkte som krigsgass.
• 1980-tallet: Mulig bruk i Irak-krigen.
• Sporadisk funnet i brev til Hvitt hus/Senatet – postskjerming hindret skade.

Mekanisme

Risin infiltrerer celler og ødelegger ribosomer (proteinproduksjonen). Uten proteiner dør cellene. Symptomer kommer etter 4–12 timer: GI-symptomer (svelging) eller luftvegssymptomer (innånding). Død innen 36–72 timer.

Produksjon og risiko

• Kan lages fra avfall ved ricinoljeproduksjon.
• Men rening til våpenkvalitet er teknisk svært krevende.
• Vanskelig å lage aerosol (innåndingsform).
• Ingen antistoff, ingen spesifikk test for eksponering.

Risin er altså mer en teoretisk enn praktisk trussel for terror – men dens symbolkraft og historie gjør den overvåket.