Depresjon og spiseforstyrrelser: Hva kommer først – og hvorfor det ikke betyr noe for behandlingen

Depresjon og spiseforstyrrelser (anoreksi, bulimi, binge-eating) forsterker hverandre i en ond sirkel. Uansett hva som startet, må begge behandles samtidig for å bryte syklusen.

Når depresjon fører til appetittap

• Vekttap kan i starten føles «positivt», men lengre varighet gir undermernæring.
• Kroppen bryter ned muskelmasse for å spare fett – svekker hjertet, sakter metabolismen.
• Lavt blodtrykk, lav puls, immunsvikt, risiko for lungebetennelse.
• Kan utvikle seg til anoreksi – livstruende.

Når depresjon fører til overetning

• Mat som kompensasjon: midlertidig dopaminløft, så skyld/skam.
• Vektøkning → dårligere selvbilde → dypere depresjon → mer overetning.
• Fedme risiko: type 2 diabetes, hjertekar-sykdommer, ledproblemer.

Felles nevrobiologi

Både depresjon og spiseforstyrrelser involverer dysregulation av serotonerg, dopaminerg og noradrenerge systemer. Stresshormoner (kortisol) driver begge tilstander.

Integrert behandling er nødvendig

• Psykoterapi: KBT (kognitiv atferdsterapi), IPT (interpersonell terapi), DBT (dialektisk atferdsterapi) for spiseforstyrrelser.
• Medisiner: SSRI kan hjelpe både depresjon og binge-eating/bulimi.
• Ernæringsterapi: Gjenopprette regelmessige måltider, normalisere sult/metthetssanser.
• Medisinsk overvåking: Elektrolytter, EKG, blodprøver ved alvorlig undermernæring.

Å behandle bare én tilstand gir ofte resiv. Samarbeid mellom psykiater, psykolog, ernæringsfysiolog og fastlege gir best prognose.