Hva er epilepsi og anfall? Symptomer, årsaker, diagnostikk og behandling

Epilepsi er en nevrologisk tilstand som påvirker ca. 1 % av befolkningen. Ordet kommer fra gresk "epilambanein" – "å gripe/ta tak i". Det handler om gjentatte anfall forårsaket av unormal elektrisk aktivitet i hjernen.

Hva skjer ved et anfall?

Normalt sender nerveceller jevne elektriske signaler. Ved et anfall skjer en "elektrisk storm" – cellene skyter ukontrollert. Dette kan påvirke hele hjernen (generalisert anfall) eller kun en del (fokal anfall).

Typer anfall

Generalisert tonisk-klonisk (tidligere "store anfall"): Bevisstløshet, stivning, risting, eventuelt betennelse av tunge, urinering.
Absansanfall (tidligere "små anfall"): Kortere (5–10 sek) stille stunder hvor barnet "blir borte" – ofte misforstått som drømming.
Fokale anfall: Kun én hjernedel påvirket. Kan gi rare følelser, lukter, smak, rykking i én kroppsdel, eller forvirring.

Varsler (aura)

Noen opplever advarsler: en spesiell lukt, smak, mageløs følelse, eller visuelt flimmer før anfall. Dette kan brukes til å komme seg i sikkerhet.

Hvem får epilepsi?

Kan debutere i alle aldre, men toppene er før 15 år og etter 65 år. Arv spiller inn i visse former, men de fleste tilfeller har ingen kjent arv. Det er IKKE smittsomt.

Diagnostikk

EEG (hjernebølger), MR (bilder av hjernen), blodprøver. Testene er smertefrie. Enkeltanfall (f.eks. feberanfall hos barn) gir ikke epilepsidiagnose – krav er gjentatte anfall uten utløsende årsak.

Behandling

Medisin: Ca. 70 % får anfallsfrihet med antiepileptika. Vanlige: valproat, lamotrigin, levetiracetam, karbamazepin.
Kost: Ketogen kost (høy fett, lavt karbo) hjelper noen barn med medisinresistent epilepsi.
Kirurgi/VNS: Ved medisinresistens kan epilepsikirurgi eller vagusnervestimulator (VNS) være aktuelt.

Hverdagsliv med epilepsi

Mesteparten lever normalt liv. Unngå utløsere: søvnmangel, alkohol, stress, blinkende lys (videre få). Informer skole/jobb. Kjørekort: krever vanligvis 1 år anfallsfrihet.