Behandling av fedme – Psykoterapi, medikamenter og livsstil

Behandling av fedme krever flertett, individuell tilnærming. Ingen enkelt metode fungerer for alle, og langsiktig vedlikehold er utfordringen.

Psykoterapeutisk behandling

• Kognitiv atferdsterapi (KBT), interpersonell terapi, aksept- og forpliktelsesterapi (ACT).
• Gruppeterapi (f.eks. Overeaters Anonymous-stil) gir støtte og ansvarlighet.
• Fokus på atferdsendring, mestring av triggere, kroppsbilde, følesesmat.
• Kontinuerlig oppfølging er nøkkelen til vedlikehold.

Medikamentell behandling

Kun indikert ved spesielle tilfeller: BMI ≥ 30, eller BMI ≥ 27 med komorbiditeter (type 2 diabetes, hypertensjon), og dårlig effekt av livsstilsbehandling. Alltid under legeovervåking.

• GLP-1 reseptoragonister (semaglutid, liraglutid): Reduserer appetitt, vekttap 10–15 %. Nå førstevalg.
• Orlistat: Lipasehemmer, reduserer fettopptak ca. 30 %. GI-bivirkninger.
• Naltrexon/bupropion (Mysimba): Påvirker belønningssystemet og appetitt.
• Eldre preparater (nå sjeldent/ikke anbefalt): Anorektika (amfetamin-lignende), diuretika, lakser, anxiolytika, antidepressiva – dårlig langtidseffekt, høye bivirkningsrisiko, avhengighetspotensiale.

Kirurgisk behandling (bariatrisk kirurgi)

Ved BMI ≥ 40, eller ≥ 35 med alvorlige komorbiditeter, etter feilet konservativ behandling. Prosedyrer: gastric bypass, sleeve gastrektomi. Krever livslang oppfølging.

Viktig påminnelse

• Alle medikamenter krever resept og legeovervåking.
• Diuretika/lakser gir vannmangel, ikke fettap – kontraindikert ved fedme.
• Det finnes ingen «vekttapspiller» uten bivirkninger.
• Livsstilsendring (kosthold, aktivitet, atferd) er fundamentet – med eller uten medisiner/kirurgi.

Kilde: Ernæringslærebok / Nasjonale retningslinjer / FDA/EMA godkjenninger.