Migraine: Symptomer, årsaker og behandlingsmuligheter

Hva er migraine?

Migraine er en nevrologisk lidelse som gir anfallsvise, ofte ensidige, pulsærende hodepiner. De kan vare fra timer til dager og forverres ved fysisk aktivitet. Ofte følges de av kvalme, oppkast og overfølsomhet for lys og lyd. Migraine er mer vanlig hos kvinner enn menn, og kan debutere allerede i barndommen. Nøyaktig årsak er ikke fullt kjent, men man tror det spilles inn av utvidelse av blodkår i hjernen og/eller påvirknelse av trigeminusnerven.

Symptomer på migraine

• Ensidig, pulsærende hodepine som intensiviseres over tid.
• Kvalme og oppkast.
• Aura (hos ca. 20–30 %): visuelle forstyrrelser som blinkende lys, zigzag-linjer, tåkesyn eller synsfeltutfall, som varer fra minutter til timer før hodepinen setter inn.
• Anfall kan gjenta seg jevnlig eller opptre sporadisk.
• Prodromale symptomer (timer/dager før): humørsvinger, matlyst, trøtthet, nakkestivhet.
• Postdromal fase (etter anfall): utmattelse, konsentrasjonsvansker, «katerfølelse».

Vanlige utløsere og årsaker

Flere faktorer kan trigge migraine-anfall:

• Genetisk predisposisjon.
• Stress eller mental spenning (ogslappening etter stress – «weekend-migraine»).
• Søvnmangel eller uregelmessig søvn.
• Visse matvarer: rødvin, fermentert ost, kjøttvarer med konserveringsmidler, sjokolade, kaffe/te, sitrusfrukter, bananer.
• Alkohol og tobakk (snus/royk).
• Hormonelle svingninger (f.eks. før menstruasjon, graviditet, menopause).
• Høy lyd, dårlig inneluft, sterke lukter/parfymer.
• Uregelmessige måltider/fasting (blodsukkersvingninger).
• Værumslag (trykkfall, fuktighet).

Behandling og forebygging

• Akutt behandling (ved anfall): Smertestillende (analgetika som paracetamol, ibuprofen, naproxen) tidlig i anfall, eventuelt kombinert med motkvalmemidler (metoklopramid, domperidon). Triptaner (sumatriptan, zolmitriptan) er spesifikke migrainemidler – på resept, mest effektive ved tidlig inntak.
• Forebyggende medisiner (ved hyppige anfall >4/mnd): Antidepressiva (amitriptylin, venlafaxin), antiepileptika (topiramat, valproat), betablokkere (propranolol, metoprolol), CGRP-antagonister (erenumab, fremanezumab – nyere, svært effektive, ges som sprøyte). Valg av legemiddel individuelt av nevrolog.
• Kostdagbok: Identifiser og unngå personlige matutløsere.
• Livsstil: Regelmessig søvn, stressmestring (mindfulness, CBT), daglig bevegelse ute (ca. 1 time), unngå lange perioder inne i dårlig ventilasjon.

Ved usikkerhet på diagnose eller ved endring i anfallsmønster, alltid konsulter lege for å utelukke andre årsaker (f.eks. hjernesvulst, blodkaravvik).