Bulimi nervosa – årsaker, symptomer, konsekvenser og evidensbasert behandling

Bulimi nervosa er en alvorlig spiseforstyrrelse preget av gjentatte episoder med bingspising (store mengder mat på kort tid, følelse av tap av kontroll) etterfulgt av kompensatorisk atferd for å unngå vektøkning: selvutløst brekking, misbruk av avføringsmidler/diuretika/enemata, fasting, overdreven trening. Selvbilde er uforkastelig knyttet til kroppsvekt/form. Ofte normal vekt – skjult lidelse.

Diagnostiske kriterier (DSM-5 / ICD-11)

• Gjentatte binge-episoder (minst 1 gang/uke i 3 mnd)
• Gjentatte kompensatoriske atferder (samme frekvens/varighet)
• Selvvurdering uforkastelig påvirket av kroppsform/vekt
• Ikke utelukkende i anoretisk episoder
• Alvorlighetsgrad: Mild (1–3/uke), Moderat (4–7), Alvorlig (8–13), Ekstrem (≥ 14/uke)

Årsaker – biopsykososial

• Biologisk: Genetisk (h ~ 50–60 %), serotonindysregulering, dopaminbelønningssystem, hypothalamisk appetittregulering, hormoner (leptin, grelin, insulin).
• Psykologisk: Perfeksjonisme, lav selvverdi, høye standarder, kognitiv rigiditet, impulsivitet, emosjonsreguleringsvansker, traumer (seksuelt overgrep, mobbing),'Alexithymi (vansker med å benømne følelser).
• Sosial/kulturell: Tyndhetsideal, sosiale medier, diettkultur, vektstigma, familiekommentarer om vekt/mat, idrettsgrener med vektklasse/estetikk (balett, kunstløp, vektløft).
• Utløsere: Diett / kalorirestriksjon (ofte første skritt), stress, livsendringer, relasjonsbrudd, eksamen, pubertet.

Symptomer og tegn (ofte skjult)

Medisinske konsekvenser – potensielt livstruende

• Elektrolyttforstyrrelser: Hypokaliemi → arytmi, muskelsvakhet, ileus, nyrestein. Hyponatremi, hypokloremi, metabolsk alkalose.
• Tannskader: Irreversibel erosjon (linguale overflater øverst), karies, temperaturfølsomhet, tap av vertikal dimensjon.
• GI-trakt: Øsofagitt, Mallory-Weiss revner, Boerhaave-syndrom (øsofagusruptur – livstruende), gikt, pankreatitt, kolonn atoni (avføringsmisbruk → alvorlig forstoppelse).
• Endokrin: Amenoré, fertilitetsproblemer, skjoldbruskfunksjon, knokkeltap (osteoporose).
• Hjerte-kar: QT-forlengelse, arytmi, kardiomyopati (ippecac/syrup of ipecac – historisk), bradykardi.
• Nevrologisk: Encefalopati (elektrolytter), kramp, perifer nevropati.

Behandling – evidensbasert, flernivå

1. Kognitiv atferdsterapi for spiseforstyrrelser (CBT-E) – GULLSTANDARD

• Forbedret versjon av Fairburn (Oxford). 20 sesjoner (40 uker) for voksne; 10–20 for unge.
• Fase 1: Engasjering, psychoedukasjon, regelmessig spising (3 hovedmåltider + 2–3 mellommåltider), selvovervåking, unngå unngåelse.
• Fase 2: Gjennomgang, justering.
• Fase 3: Kognitiv restrukturering: overvurdering av vekt/form, «dyktighet» = tyndhet, perfeksjonisme, kroppsbildeeksponering (speil, bilder).
• Fase 4: Relapseforebygging, livsstil, avslutning.
• Effekt: ~60–70 % full remission, ~80 % markant bedring. Bedre enn annen terapi, medisiner alene.

2. Medikamenter – adjunkt, ikke monoterapi

• Fluoksentin (Prozac®) 60 mg/dag – *eneste* FDA-godkjent medisin til bulimi. Reduserer binge/purge frekvens ~50–60 %. Virker også mot komorbid depresjon/angst/OCD.
• Andre SSRI (sertralin, fluvoksamin) – off-label, lignende effekt.
• Topiramat – visst effekt på binge/purge, men kognitive bivirkninger (hukommelse, ordfinning) begrenser bruk.
• LDX (lisdexamfetamin) – godkjent for *binge eating disorder* (BED), ikke bulimi (risiko for misbruk, kardiovaskulær).

3. Andre terapi former

• Dialektisk atferdsterapi (DBT) – ved komorbid BPD, selvskade, intensiv emosjonsdysregulering. Fokus: mindfulness, distress tolerance, emosjonsregulering, interpersonell effektivitet.
• Interpersonell terapi (IPT) – fokus relasjoner, rolleoverganger, sorg, interpersonelle konflikter som driver sykdommen.
• Familiebasert behandling (FBT / Maudsley) – førstevals for *ungdommer* (< 18 år). Foreldre tar ansvar for renormalisering av spising (fase 1), så gradvis overføring til ungdom. Høyeste evidens for ungdommer.
• Gruppeterapi, støttenettverk, næringstrådgivning (diætist) – viktige suppleringer.

4. Medisinsk stabilisering (akutt)

• Elektrolyttkorrigering (K+, Mg2+, PO4³⁻) – IV ved alvorlig, peroralt ved moderat. *Unngå glukose alene* (risiko for refeeding-syndrom / hypokaliemi).
• Hjerteovervåking (EKG) ved alvorlig elektrolyttforstyrrelse.
• Tannlegeoppfølging – fluorid, remineralisering, beskyttelse.

Sykehusinnleggelse – indikasjoner

• Medisinsk ustabilitet: alvorlig elektrolyttforstyrrelse, arytmi, synkope, dehydrering, vekt < 75 % IBW
• Psykiatrisk krise: aktiv selvmordsplan, alvorlig selvskade, psykose
• Behandlingsrefraktær utenforinstitusjonell
• Behov for intensiv ernæringsterapeutisk rehabilitering (refeeding)

Prognose

• Med CBT-E: 50–60 % full restitusjon på 1–2 år. 20–30 % delvis bedring. 10–20 % kronisk løp.
• Tidlig intervensjon (innen 3 år) → markant bedre utsikter.
• Dødelighet: ca. 1–2 % per år (høyest av psykiatriske lidelser unntatt anoreksi). Årsak: elektrolytt/arytmi, selvmord, medisinske komplikasjoner.

Hvor finne hjelp i Norge

• Fastlege → henvisning til DPS (spiseforstyrrelsespoliklinikk / team)
• Regionale sentre for spiseforstyrrelser (Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø, Stavanger)
• Modum Bad, Gaustad, RKK – spesialiserte tilbud
• Pasientorganisasjoner: LMS (Landsforeningen for mental helse), SPiS (Støtte for pårørende av spiseforstyrrelser), Mental Helse
• Krise: 116 123 (Mental Helse), 113 (akutt)

Viktig budskap: Bulimi er *ikke* en livsstilsvalg eller manglende vilje. Det er en alvorlig, behandelbar psykisk lidelse. Du er ikke alene. Restitusjon er mulig – hver dag. Det første steget er å si det til noen du stoler på, og be om hjelp.