Gammaglobulin (immunglobulin): Funksjon, avvik og medisinsk bruk

Gammaglobuliner er proteiner i blodplasmas gammaregion ved elektroforese. Viktigst: immunglobuliner (IgG, IgA, IgM, IgD, IgE) – antistoffer som bekjemper infeksjon. Måles med serumproteinelektroforese (SPEP).

Avvikende nivåer

• Hypergammaglobulinemi (høy): kronisk infeksjon, lever sykdom (cirrhose), autoimmun (SLE, RA), myelom/MGUS (paraprotein/Monoklonalt gammopati).
• Hypogammaglobulinemi (lavt): primær immunsvikt (CVID, XLA), sekundær (nefrotisk syndrom, protein-tap, lymphom, kjemoterapi, steroid).

Medisinsk bruk: IVIG/SCIG (intravenøs/subkutan immunoglubulin)

Fra tusenvis av friske givere. Indikasjoner:

• Erstatningsterapeutikk: primær/sekundær antistoffmangel (CVID, post-kjemoterapi, CLL).
• Immunmodulasjon: ITP (trombocytopeni), Kawasaki, Guillain-Barré, CIDP, myastenia gravis, autoimmun encefalitt, multifokalt motorisk nevropati.
• Infeksjonsprofylakse: post-eksponering (tidligere: vannkopper, meslinger, hepatitt A – nå vaksine).
• Rh-profylakse: anti-D immunoglubulin til Rh-negativ gravide (hindrer immunisering mot Rh+ foster).

Bivirkninger: hodepine, feber, skjelvinger (infusjonsreaksjon), tromboserisiko, njureskade (sukroseholdige preparater), anafylaksi (IgA-manglere med anti-IgA antistoffer). Gitt i sykehus/hjemme (SCIG) under overvåking.