Kimerisme: To DNA-sett i én kropp – forklaring og eksempler

Kimerisme = en individ inneholder celler med to (eller mer) genetisk forskjellige DNA-opphav. Optrær tidlig i embryonalutvikling.

Hovedmekanisme: to befruktede eggceller (zigoter) smelter sammen til én embryon (tetragametisk kimerisme). Resultat: to cellepopulasjoner med forskjellig DNA i samme kropp. Kan gi: to blodtyper, forskjellig hudfarge/pigmentering (mosaikk), sann hermafrodittisme (både testis- og ovarievev).

Mikrokimerisme: lav andel fremmede celler. Vanlig: foster/mor-celleutveksling i graviditet (foster-celler i mor, mor-celler i foster). Kan persistere årti. Mulig rolle i autoimmunsykdommer.

Kunstig kimerisme: benmargstransplantasjon (giver-DNA i mottakers blod/immunsystem), embryofusjon i forskning (geit/sau «geep», vaktel/kylling). Hybrider = befruktning mellom arter, ikke fusjon.

Klinisk betydning: forvirring ved foreldretest (kjent rettssak: mor vist «ikke mor» til sine barn), organtransplantasjon (avstoting), blodtransfusjon. Ofte asymptomatisk, oppdaget tilfeldig. Sjelden (<100 dokumenterte mennesker).