Boerhaave-syndrom: En livstruende revne i spiserøret

Boerhaave-syndrom er en fullveggsrevne (perforasjon) i spiserøret, oftest i den nedre tredjedelen på venstre side. Den oppstår typisk etter heftige, gjentatte oppkast som øker trykket i spiserøret brått. Tilstanden er en kirurgisk nødssituasjon med høy dødelighet uten rask behandling.

Klassisk symptomtriade (Macklers triade)

• Heftig oppkast (ofte etter alkohol eller overmat)
• Brystsmerter (plutselige, intense)
• Subkutant emfysem (luft under huden på brystet/halsen, gir kresler ved palpasjon)

Historisk bakgrunn

Den nederlandske legen Herman Boerhaave beskrev tilstanden i 1724 etter at en adelsmann (Jan von Wassenaer) døde etter et festmåltid med eksektive oppkast. Før moderne kirurgi var alle tilfeller dødelige.

Diagnostikk og prognose

Diagnosen kan være vanskelig fordi ikke alle har den klassiske triaden. Sen symptomer som sepsis og sjokk forvirrer bildet. Tidlig kirurgi (innen 12–24 timer) er avgjørende: venting over 48 timer gir over 90 % dødelighet. Menn er oftere rammet enn kvinner (2:1), og tung drikking er en sterk risikofaktor (ca. 40 % av pasienter).

Behandling

• Akutt kirurgisk reparasjon av revnen (primært) eller reseksjon/diversjon ved forsinket diagnose.
• Broad-spekter antibiotika.
• Intensiv overvåking og ernæringssupport (ofte via sonde).

Selv med kirurgi anslås dødeligheten til ca. 30 %. Rask gjenkjenning og overvisning til sykehus redder liv.

Skille fra Mallory-Weiss-syndrom

Mallory-Weiss er en slimhinnetrevne i overgangen spiserør/mage, ofte ved oppkast, men sjelden livstruende og heler ofte spontant. Boerhaave er fullveggsrevne og krever akutt kirurgi.