Brown-Sequard-syndrom: Halvside lammelse og sensortap etter ryggmargsskade

Brown-Sequard-syndrom (BSS) er en ufullstendig ryggmargsskade som gir et klassisk nevrologisk mønster: **motorisk lammelse (parese) på samme side som skaden** (ipsilateral) og **tap av smerte- og temperaturfølelse på motsatt side** (kontralateral). Det skyldes at de motoriske banene (pyramidebanen) krysser lavere enn sansebanene (spinothalamisk bane) i ryggmargen.

Årsaker

• Penetrerende skade: skudd, knivstikk (hyppigst).
• Ryggmargssvulst (intramedullær eller ekstramedullær).
• Iskemi/blødning (infarkt, hematom).
• Inflammasjon: multippel sklerose, transvers myelitt, tuberkuløst myelitt.
• Degenerativ: spinal stenose med traumatisk påvirkning.

Klinisk bilde (klassisk)

• Ipsilateral: spastisk parese, tap av finfølelse, vibrasjonssans, posisjonssans (propriocepsjon) under skadenivå.
• Kontralateral: tap av smerte- og temperaturfølelse 1–2 segmenter under skadenivå (pga. diagonal kryssing i ryggmargen).
• Ofte bevarte blære-/tarmfunksjon (sakrale baner er periferst og oftest uskadd).

Diagnostikk og behandling

MR ryggmarg er undersøkelsen av valg – viser skadeutstrekning, svulst, blødning, demyelinisering. Behandling retter seg etter årsak:

• Trauma: Kirurgisk dekompresjon/stabilisering ved instabilitet eller kompresjon.
• Svulst: Reseksjon (ofte delvis pga. risiko), evt. stråle/kjemoterapi.
• Inflammasjon: Høydose steroid (metylprednisolon), sykdomsmodifiserende terapi (MS).
• Iskemi: Trombolyse/trombekтомi (sjelden indikert), sekundærprofylakse.

Rehabilitering (fysio, ergo) er avgjørende for funksjonsgjenvinnings. Prognose varierer: mange får delvis restitusjon, men alvorlighetsgraden av initial skade bestemmer utfall. Charles-Édouard Brown-Séquard (1817–1894), en eksentrisk men briljant nevrofysiolog, beskrev syndromet i 1850 basert på observasjoner av sukkerrøravlere med ryggmargsskader.