Psykologisk testing: Oversikt over vanlige tester for psykiske lidelser
Psykologisk testing er en sentral del av kartlegging og diagnostikk av psykiske lidelser. Tilliks med medisinske tester som søker fysiske bevis, bygger psykologiske tester på spørreskjemaer, oppgaveløsning, observasjon og kliniske intervjuer. Resultatene tolkes opp mot normativ data (alder, kjønn, nasjonalitet) for å vurdere om funnene avviker fra forventet.
Hovedkategorier av tester
1. Intelligens- og evnetester (IQ/prestasjon)
Måler kognitive evner som rasjonelt tenkning, arbeidsminne, prosesseringstid og verbalt/ikket-verball forståelse. Eksempler: WAIS-IV (voksne), WISC-V (barn), WPPSI-IV (småbarn). Brukes i utredning av utviklingsforstyrrelser, gaveevne, skademekanismer og demens.
2. Personlighetstester
- Strukturert/objektiv: F.eks. MMPI-2/3 (Minnesota Multiphasic Personality Inventory) – bredt brukt ved diagnostisering av personlighetsforstyrrelser og psykopatologi. Svaralternativer er faste (sann/usann, Likert-skala).
- Projektivt/fri respons: F.eks. Rorschach (blekkflekk), TAT (temapersepsjonstest). Tolkningen er mer subjektiv, og påliteligheten er lavere enn for strukturert tester. Brukes supplerende for å kartlegge affektivt liv, forsvarsmekanismer og interpersonlig fungering.
3. Nevropsykologiske tester
Kartlegger sammenhengen mellom hjerneskade/sykdom og kognitiv/emosjonell funksjon. Måler domener som:
- Minne (korttid, langtid, arbeidsminne)
- Oppmerksomhet og ekssekutive funksjoner (planlegging, inhibisjon, kognitiv fleksibilitet)
- Språk (navnegging, fluevntest, forståelse)
- Visuromotoriske og visuospatiale ferdigheter
4. Klinisk intervju og mental statusundersøkelse (MSE)
Psykiatere og kliniske psykologer bruker strukturerte eller semistrukturerte intervjuer (f.eks. SCID, MINI) sammen med MSE for å vurdere nåværende mental tilstand: utseende, atferd, tale, stemning, tankeprosess, persepsjon, kognisjon, innsikt og dømmekraft. Resultatet danner basis for diagnose (ICD-10/11, DSM-5) og behandlingsplan.
Bruk av testbatterier
En enkelt test gir sjelden fullstendig bilde. Standardpraksis er å administrere et testbatteri skreddersydd for henvendelsesårsak. Valget av tester varierer med klinikers tilhørighet, pasientens alder, kulturell bakgrunn og spesifikt spørsmål. Skoler og andre instanser kan bruke andre tester for å måle samme konstrukter. Kvalitetssikring krever at testene har god psykometrisk kvalitet (pålitelighet, validitet, standardisering).
Tidligere:Radial hode subluksasjon: Vanlig albueskade hos barn – årsak og behandling
Neste:Eagle Score: Hvordan leger vurderer hjerterisiko før operasjon
