Sårkultur: Diagnostikk av infiserte sår for målrettet behandling

Hva er en sårkultur?

En mikrobiologisk undersøkelse der væske eller vev fra et sår innkokuleres på vekstmedium for å identifisere bakterier, sopp eller virus som forårsaker infeksjon. Avgjørende for å velge riktig antibiotika/antimykotika og unngå resistensutvikling.

Indikasjoner for å ta kultur

• Kliniske tegn på infeksjon: økende rødme, varme, smerte, purulent eksudat, lugt, feber.
• Sår som ikke heler etter 2–4 uker med adekvat rensing/dekning.
• Pasienter med immunsvikt, diabetes, vaskulær insuffisiense.
• Postoperativt ved mistanke om sårinfeksjon (SSI).

Prosedyre (aseptisk teknikk avgjørende)

1. Rens sår perifer → sentralt med fysiologisk saltvann (unngå antiseptika i prøven).
2. Væskeprøve: Aspirasjon med sprøyte fra dypeste del (best for anaerobe).
3. Vevbiopsi: Gyllenstandard – 1–3 mm vev fra sårkant (bedre sensitivitet, spesielt for anaerobe/biofilm).
4. Transporter i transportmedium (t.ex. Amies, Stuart) innen 1–2 timer, kjølt.

Typer kulturer

• Aerob/anaerob bakteriekultur: Standard. Resultat 24–72 t.
• Soppkultur (Sabouraud): Kan kreve 1–4 uker.
• Virus (PCR/kultur): Spesifikt mistanke (HSV, VZV).
• Mycobakterier: Lavestein-Jensen / MGIT (uker).

Resultattolkning og klinisk kontekst

• Vekst ≠ alltid infeksjon (kan være kolonisering / kontaminant). Korreler med klinisk bilde.
• Multi-resistente bakterier (MRSA, ESBL, VRE, CRE) → isoleringsrutiner, smittevern.
• Biofilm: Bakterier i slime-matriks – tolererer 100–1000x høyere antibiotikkonsentrasjon. Krever mekanisk débridement + systemisk/localt antibiotika.

Oppfølging

Kontrollkultur etter avsluttet antibiotikakur (vanligvis 1–2 uker etter) for å bekrefke eradikasjon. Ved kroniske sår: periodisk overvåking i stedet for rutinemessig kultur.