HPV og livmorhalskreft: Hva er sammenhengen?

Livmorhalskreft rammer over 500 000 kvinner verden over hvert år, og omtrent 250 000 dør av sykdommen. Sambandet mellom humant papillomavirus (HPV) og livmorhalskreft ble først oppdaget på 1980-tallet, og i dag vet vi at HPV står for mer enn 99 % av alle tilfeller. Regelmessige screeningtester kan påvise høyrisiko-HPV, og det finnes vaksiner som beskytter mot de mest farlige virusstammene.

Hva er HPV?

Humant papillomavirus er en vanlig virusinfeksjon som smitter gjennom hud-til-hud-kontakt. Det finnes over 100 ulike stammer, og de fleste gir ingen symptomer – kroppen klarer vanligvis å rydde infeksjonen på egen hånd innen to år. Hvis infeksjonen forsvinner av seg selv, er det ingen økt risiko for livmorhalskreft.

Lavrisiko- og høyrisikostammer

Rundt 30 HPV-stammer smitter seksuelt, både gjennom genital kontakt og oralseks. HPV 6 og 11 er mest vanlige og forårsaker kjønnsvorter; disse anses som «lav risiko» og har lite sammenheng med kreft. Det er likevel 15 seksuelt overførbare stammer som klassifiseres som «høy risiko» fordi de producerer proteiner som forstyrrer normal cellevekst og kan føre til kreft. To av disse, HPV 16 og 18, står for over 70 % av livmorhalskrefttilfeller.

Screening og diagnostikk

Undersøkelsen starter med en rutinemessig celleprøve. Viser denne unormale funn, tar legen en HPV-DNA-test for å fastslå om virus er tilstede og hvilken type. Basert på resultatet anbefales enten hyppigere kontrollprøver eller en kolposkopi, hvor jodløsning gjør unormale celler synlige før en eventuell biopsi tas.

Vaksinasjon

Flere vaksiner er utviklet for å forhindre HPV-infeksjon. Gardasil anbefales til både gutter og jenter i alderen 9–26 år og beskytter mot HPV 6, 11, 16 og 18. Cervarix® rettes mot jenter 10–25 år og viste 100 % beskyttelse mot HPV 16 og 18 i fase-2-studier.