Traume og dissosiasjon: Når sjelvet splitter for å overleve
Dissosiasjon er en psykologisk forsvarsmekanisme hvor bevissthet, minne, identitet eller opplevelse av virkelighet fraksjoneres for å beskytte individet mot uutholdelig smerte eller overvelde. Det er sterkt knyttet til traumatiske hendelser.
Sammenhengen
- Akutt dissosiasjon: Under overgrep, vold, ulykker, krig – "fryser" person, føler seg utenfor kroppen (depersonalisering), verden virker ireal (derealisering).
- Kronisk dissosiasjon: Ved repeterte traumer (barndomsmisbruk, langvarig vold) kan dissosiasjonen bli en fast mønster – selv når fare er over.
- Dissosiative lidelser: DID (tidligere multipel personlighetslidelse), dissosiativ amnesi, depersonaliserings/derealiseringslidelse.
Hvorfor utvikler *noen* dissosiasjon?
Forskning tyder på en kombinasjon av:
- Alvorlighet og varighet av trauma (tidlig, reptert, interpersonal vold)
- Manglende trygg tilknytning / støttende voksne
- Høy hypnotisérbarhet / evne til absorbert oppmerksomhet (ofte knyttet til kreativitet/intelligens)
- Neurobiologiske faktorer (endret HPA-akse, amigdala, hippokampus)
Symptomer på klinisk dissosiasjon
- Minnegap (glemmer store tidsperioder, viktige hendelser)
- Identitetsforvirring / "skifte" mellom tilstander med ulike navner, stemmer, holdninger
- Følelse av å stå utenfor seg selv (depersonalisering)
- Verden virker flat, fargeløs, distansert (derealisering)
- Automatisk atferd man ikke husker
Behandling
Fasestrukturert traumebehandling (ISSTD retningslinjer):
- Stabilisering & sikkerhet: Redusere selvskade, suicidrisiko, etablere trygg terapeutisk allianse, grunnleggende coping (jordforankring, affekttoleranse)
- Traumebearbeiding: Når pasienten tåler det – prosessere traumatiske minner (EMDR, kognitiv terapi, narrativ eksponering)
- Integrering / rehabilitering: Sammenslåing av dissosierte tilstander, bygge kohærent livshistorie, øke funksjonsevne i hverdagen
Medisiner (antidepressiva, stabilisatorer) kan hjelpe mot komorbide symptomer (depresjon, angst, PTSD), men "kurere" ikke dissosiasjonen selv.
Normal dissosiasjon vs. lidelse
Alle dissosierer lett: dagdrøm, "gå på autopilot" bilkjørsel, gå opp i film/bok. Dette er sunn avlastning. Det blir lidelse når det *påvirker funksjonsevne*, *skjer ufrivillig*, eller *brukes som eneste mestringsstrategi*.
Tidligere:Selvhevdelsestrening: Lær å kommunisere dine behov tydelig og respektfullt
Neste:Familiær Alzheimer sykdom (FAD): Tidlig debut, arvelig demens
