Sammenhengen mellom leverskrumpf (cirrhose) og hepatitt C

Leverskrumpf (cirrhose) oppstår når store mengder narvev erstatter sunt levervev etter langvarig skade eller betennelse. Kronisk hepatitt C-infeksjon er i dag den hyppigste enkelte årsaken til cirrhose verden over, og sammenhengen er dermed meget tett.

Hvordan hepatitt C fører til cirrhose

Hepatitt C er en viral infeksjon som overføres gjennom blod (smitte via narkotikainnjeksjon med urene nåler var historisk sett vanligste smitterute; blodtransfusjoner var en kilde før screening rutiner ble innført tidlig på 1990-tallet). Viruset forårsaker kronisk betennelse i levern. Over tid – ofte tiår – fører denne betennelsen til at narvev (fibrose) gradvis bygger seg opp og erstatter de fungerende leverceller. Narvevet blokkerer blodstrømmen gjennom levern og hindrer den i å utføre sine livsviktige funksjoner (rentgjøring av blod, produksjon av proteiner, lagring av vitaminer m.v.). I motsetning til sunt levervev kan narvev ikke regenerere seg.

Hvem utvikler cirrhose?

De fleste smittet med hepatitt C (ca. 75–80 %) utvikler kronisk infeksjon, men bare ca. 20 % av disse utvikler cirrhose etter 20–30 år. Risikoen økes vesentlig av:

• Alkoholinntak (hovedrisikofaktor)
• Alder over 45 år ved smittetidspunkt
• Samtidig infeksjon med HIV eller hepatitt B

Noen utvikler raskt progresjerende sykdom uten kjente risikofaktorer.

Behandling og prognose

Tidlig cirrhose (kompensert): God prognose, mange lever tiår uten komplikasjoner. Behandling fokuserer på å beholde pasienten frisk og håndtere komplikasjoner som ascites (væske i bukhulen), encefalopati (hjernesykdom) eller variceblødning.

Avansert cirrhose (dekompensert): Levertransplantasjon er den eneste kurative behandlingen.

Antiviral behandling av hepatitt C: Avgjørende for å stoppe betennelsen og skaden. Standardbehandling har lenge vært pegylert interferon kombinert med ribavirin (24–48 ukers injeksjonsbehandling). I dag er det likevel nyere, mye mer effektive direktevirkende antivirale midler (DAA) som gir over 95 % kurasjonsrate med få bivirkninger og kortere behandlingstid (8–12 uker).