Gastroenterologi og hepatologi: To nært knyttede fagområder

Hva skiller og forener fagene?

Gastroenterologi omfatter hele fordøyelsessystemet: munn, spiserør, mage, tynntarm, tykktarm, anus – samt tilknytningsorganer (bukspyttkjertel, galleblære, lever).

Hepatologi er en under-spesialitet som fokuserer utelukkende på lever, dens funksjoner og sykdommer. Alle hepatologer er gastroenterologer, men ikke omvendt.

Leger i dette feltet kalles gastroenterologer.

Vanlige sykdommer i gastroenterologi

• Mavesår (peptisk sår): Sår i mage/tolvfingertarm, ofte forårsaket av H. pylori eller NSAID-bruk.
• Pankreatitt: Betennelse i bukspyttkjertelen (ofte galle steiner eller alkohol).
• Gallesteiner: Krystallisert galle (kolesterol/pigment) i galleblære/gang.
• Blindtarmbetennelse (appendisitt): Akutt buk, krever ofte kirurgi.
• Kreft: Kan oppstå hvor som helst i mage-tarmkanalen (mage, tykktarm, lever, bukspyttkjertel).

Vanlige leversykdommer (hepatologi)

• Viral hepatitt: A, B, C, D, E. B og C kan bli kroniske → syrose, leverkreft.
• Alkoholskadet lever: Fettlever → steatohepatitt → syrose.
• Ikke-alkoholsk fettlever (NAFLD/NASH): Vanligst ved overvekt, diabetes, metabolsk syndrom.
• Autoimmun hepatitt, primær biliær kolangitt (PBC), primær skleroserende kolangitt (PSC).
• Hemokromatose: Arvelig jernoverlast → lever, hjarte, pankreas, ledd.
• Syrose: Endestadium for alle kroniske leversykdommer. Arvevev erstatter sunt vev.

Diagnostikk og behandling

• Anamnese, klinisk undersøkelse.
• Blodprøver (leververdier, infeksjonsserologi, autoantistoffer, tumormarkører).
• Billeddiagnostikk: Ultralyd buk, CT, MR, elastografi (leverstivhet).
• Endoskopi: Gastroskopi, kolonoskopi, ERCP (galleveier).
• Leverbiopsi (ved usikker diagnostikk).

Forskning og fremtid

Gastroenterologer og hepatologer driver aktiv forskning på: nye diagnostiske markører, ikke-invasive leverfibrose-tester, mikrobiomets rolle, nye legemidler (f.eks. direkte antivirala mot hepatitt C – kurer >95 %), og forebygging av mage-tarmkreft gjennom screening.