Fiskelukt-syndrom (trimetylaminuri): Årsaker, symptomer og håndtering

Hva er fiskelukt-syndrom?

Fiskelukt-syndrom (trimetylaminuri, TMAU) er en sjelden, arvelig stoffskiftelidelse hvor kroppen ikke kan bryte ned trimetylamin (TMA) – en conexión dannes ved fordøyelse av visse næringsstoffer (kollin, karnitin, lecitin). TMA akkumuleres og utsondres via sved, urin, ånde og kroppsvæsker, og gir en sterk, fuktig, fisluktende lukt som påminner om forråtnende fisk.

Arv og genetikk

Autosomal resessiv arv: to defekte gener (FM03) – ett fra hver forelder – er nødvendig for å få sykdommen. Bærere (ett gen) er symptomfrie, men kan overføre genet. Hyppighet: ca. 1 av 40 000–100 000.

Utløsende faktorer

• Kosthold rikt på TMA-forstadier: egg, lever, nyrer, fisk, bønner, erter, soya, korn, nudler
• Stress, feber, infeksjon, menstruasjon, graviditet, menopause (hormonell påvirkning)
• Tarmbakterier som omdanner forstadier til TMA

Kvinner ofte mer utsatt pga. hormonelle variasjoner (østrogen).

Symptomer

• Kroppslukt (fisk/urinfuktig) som forverres ved sveding, stress
• Sosial isolasjon, depresjon, angst, lav selvfølelse, i alvorlige tilfeller selvmordstanker
• Noen opplever hjertelukt/høy puls etter visse matvarer

Behandling og livsstilsråd

Ingen kur, men symptomlindring er mulig:

1. Lav-protein/kostholdsbegrensning: Unngå rike kilder til kollin/karnitin/lecitin. Kostholdsveiledning essensiell.
2. Antibiotika (kort tid): Metronidazol eller neomycin for å redusere TMA-produserende tarmbakterier.
3. Aktivt kull: Binder TMA i tarmen (1–2 g daglig).
4. Riboflavin (B2): Kan stimulere restaktivitet i enzymet FMO3 (100 mg daglig).
5. Higiene: Lav pH-såpe (syrebasert), hyppig dusjing, klærvask med høyt pH-vaskemiddel.
6. Unngå overopphetning: Kjølige rom, lett klær, unngå intensiv trening i varme.
7. Psykososial støtte: Kognitiv terapi, pasientforeninger, eventuelt antidepressiva.

Diagnostikk

Urinanalyse for TMA/TMAO-forhold etter kollinbelastning. Genetisk test (FM03-mutasjonsanalyse) bekrefter.