Oftalmoskop – instrument for undersøkelse av øyens bakoversegment

Oftalmoskopet er et avgjørende diagnostisk verktøy for å visualisere netthinnen, koroideet, optisk nervhode og blodkår i øyets bakoversegment. Brukes i primærversjon, øyenklinikk, nevrologi, kardiologi, pediatri.

Typer

• Direkte oftalmoskop (handholdt): konkavt speil, lyskilde, linseskive for forskjellig brekningskraft. Gir oppreist, forstørret (15x), liten felt (ca. 10°). Enkel, billig, standard i legekontor.
• Indirekte oftalmoskop (hodebånd + håndholdt linse 20D/28D): gir omvendt, mindre forstørret (2–5x), men *stort felt* (ca. 45–50°). Bedre for perifer nettinn, ved katarakt, vitreusblødning. Krever øvelse.
• Spaltlampe med kontaktlinse (Goldmann 3-mirror, Volk 90D/78D): høyt oppløst, stereoskopisk, gir både sentralt og perifer bilde – gullstandard for detaljert undersøkelse.

Historie

• 1823: Johannes Purkinje – første enhet for nettinnvisualisering.
• 1847: Charles Babbage – funksjonell modell, ikke publisert.
• 1851: Hermann von Helmholtz – forbedret design, demonstrerte, kreditert som oppfinner.
• 1915: Josh Zele & Jon Palumbo – håndholdt moderne direkte oftalmoskop.

Klinisk bruk

• Rutine: papilledema (intrakraniell trykk), diabetisk retinopati, hypertensiv retinopati, makuladegenerasjon, glaukome (nervhode), retinalforløsning.
• Midtrioide (pupildilatasjon med tropikamid/fenylefrin) essensiell for fullstendig undersøkelse.