Bentetthetsmåling (DXA): Diagnostikk av osteoporose og bruddrrisiko
Bentetthetsmåling (DXA – Dual-energy X-ray Absorptiometry) bruker to røntgenenerginivåer for å måle mineralinnhold i ben (vanligvis hofte, rygg, underarm). Gyllen standard for osteoporosediagnostikk.
Hvem bør testes?
Risikogrupper: postmenopausale kvinner, menn >70 år, tidlig menopause, kortikosteroidbehandling, rheumatisk sykdom, type 1 diabetes, skjoldbrusksykdom, røyking, lavt BMI, tidligere laveenergibrudd, hereditet for osteoporose.
Resultatfortolkning
- T-score: Sammenlignet med ung voksens toppbentetthet (peak bone mass).
- > -1 SD: Normal.
- -1 til -2,5 SD: Osteopeni (lav bentetthet, økt risiko).
- ≤ -2,5 SD: Osteoporose.
- ≤ -2,5 SD + brudd: Alvorlig osteoporose.
- Z-score: Sammenlignet med aldersmatchet normalt (brukes ved barn, menn <50, premenopausale kvinner).
Bruksområder
- Diagnose osteoporose/osteopeni.
- Bruddrrisikovurdering (FRAX-kalkulator inkluderer DXA).
- Overvåking av behandlingseffekt (bisfosfonater, denosumab, teriparatid).
Jevnlige skanninger (hver 2–5 år) ved risiko gir tidlig intervensjon og bruddforebygging.
Tidligere:Medfødt hydrocefalus («vann på hjernen»): Årsaker, diagnostikk, behandling og oppfølging
Neste:Radiasjonsfølsomhet (radiosensitivitet): Vevsvar på stråleterapi og klinisk betydning
