Szondi-testen: En historisk projektiv personlighetstest

Bakgrunn og opprinnelse

Utviklet av ungerske psykiaker Léopold Szondi i Budapest på 1930–40-tallet. Basert på hans "fate analysis" (skjebneanalyse) og drive-teori: mennesker dras til (eller avstøtes av) bilder som speiler deres egne undertrykte driv og personlighetstrekk. Inspirasjon fra Rorschach, men med fotografer av *ekte pasienter*.

Testopplegg

• 48 svart-hvite portretter av psykiatriske pasienter (mann/kvinne), 8 per kategori × 6 serier.
• Kategorier (Szondi's "drive vectorer"):

1. h (homo/sadistisk): Homoseksualitet, sadisme.
2. s (skizofren/kataton): Katatoni, skizofreni.
3. e (epileptisk/hysterisk): Epilepsi, hysteri.
4. hy (hypertim/manisk-depressiv): Mani, depresjon.
5. p (paranoid): Paranoia.
6. d (depressiv): Depressjon.

(Merknad: Kategoriene reflekterer 1930-talls psykiatri – terminologi og teoretisk base er foreldet.)

Gjennomføring

Testpersonen viser 6 bilder per serie (én fra hver kategori) og rangerer dem: 2 mest sympatiske, 2 mest antipatiske, 2 neutrale. Gjentas over 6 serier (totalt 48 valg). Profiler bygges på hyppighet av valg per kategori.

Teoretisk base – og kritikk

• Genetisk determinisme: Szondi trodde drivevarer var arvelige ("genotropism") – ikke støttet av moderne genetikk.
• Subjektiv tolkning: Ingen standardiserte skåre, ingen normdata, lav interdommerreliabilitet.
• Manglende validitet: Ingen empirisk støtte for at testen predikserer diagnose, personlighet eller atferd.
• Etiske problemer: Stigmatiserende kategorier (homoseksualitet som "drive"), bruk av pasientfoto uten samtykke.

Dagens status

Szondi-testen er **obsolet i klinisk praksis**. Erstatet av: MMPI-2/RF, PAI, NEO-PI-R, PID-5, Rorschach (RPAS), TAT – standardiserte, validerte instrumenter. I Norge: ikke i bruk i spesialisthelsetjenesten. Finnes i historisk psykologilitteratur og noen forskningskontekster.

Historisk verdi

Bidro til utvikling av prosjektive metoder og fokus på underbevisste prosesser. Påminner om at *teoretisk base* må stå i tråd med vitenskapelig kunnskap – og at tester må valideres før klinisk bruk.