Hjem >> Sykdommer og betingelser >> RSI (Repetitive Strain Injury): Belastningsskader fra gentatte bevegelser

RSI (Repetitive Strain Injury): Belastningsskader fra gentatte bevegelser

RSI (Repetitive Strain Injury) – på norsk ofte kalt belastningsskade eller overbelastningsskade – er et samlenavn for smerte og funksjonsnedsettelse i muskler, sener, nerver og ledd forårsaket av gjentatte, enside bevegelser over tid. Det er ikke én diagnose, men en paraply over flere tilstander.

Vanlige RSI-diagnoser

  • Karpaltunnelsyndrom: Medianusnerv-klemme i håndledd -> nummenhet/sweri 1.–3. finger, nattesmerter
  • Tennisalbue (lateral epikondylitt): Sehneforankring strekkere -> smerte ytre albue
  • Golfalbue (medial epikondylitt): Innside albue
  • De Quervains tenosynovitt: Tumme/ledd/sener -> smerte radialt håndledd
  • Rotatorcuff-tendinopati / impingement: Skulder
  • Trapeziusmyalgi / nackesmerter: Statisk muskelarbeid (skjermarbeid)
  • Thoracic outlet syndrom: Neurovaskulær kompresjon thoraxutgang

Risikofaktorer (arbeid / fritid)

  • Gjentatte monotone bevegelser (tastatur, mus, monteør, kasjer, musiker, idrett)
  • Dårlig ergonomi: feil bord/stol/høyde, unaturlige stillinger
  • Kraftig grep / vibrasjon (verktøy)
  • Langvarig aktivitet uten pauser
  • Kaldt miljø, stress, lav jobbkontroll, lav sosial støtte
  • Individuelle: kvinne, alder, BMI, tidligere skade, hypermobilitet

Symptomer

  • Smerte (belastningsavhengig, i begynnelsen), ømhet ved palpasjon
  • Stivhet (morgener), svullning, varme, rødme
  • Nummenhet, prikking, svimmelhet (ved nervepåvirkning)
  • Svakhet, tap av finmotorikk, grepstyrke
  • Symptomer som forverres ved aktivitet, bedres ved hvile (tidlig) -> konstant (senere)

Diagnostikk

Klinisk (anamnese, undersøkelse, provokasjonstester). Bildegivning (US, MRI, EMG/ENG) kun ved usikkerhet eller planlagt kirurgi. Ingen objektiv «RSI-test» – diagnose er klinisk vurdering av sammenheng med belastning.

Behandling – trinnvis

  1. Førstehjelp: Relativ hvile (ikke immobilisering), NSAID/topikal, kuling, ergonomi-justering, pauser (mikropauser 30 sek / 20 min, makropauser 5–10 min / time)
  2. Fysioterapi: Eksentrisk trening (sehner), styrking antagonist, motorisk kontroll, nevromobilisering, taping
  3. Arbeidsplasstilpasning: Ergonomi-ekspert, justerte verktøy, variiert oppgaver, jobbrotasjon
  4. Medisinsk: Steroidinjekson (karpaltunnel, De Quervain, epikondylitt – kortvarig), botulinumtoxin (spastisitet/dystoni)
  5. Kirurgi: Ved refraktær nerveklemme (karpaltunnel release, De Quervain, ulnaris transponering) eller sehneskade
  6. Psykososial: Kognitiv terapi for smertetaktikk, arbeidsrettet rehabilitering, NAV-oppfølging

Forebygging – gullreglene

  • Varier stillinger og bevegelser jevnlig
  • Optimal ergonomi (skjermøyehøyde, armstøtte, mus/tastatur)
  • Regelmessige pauser med strekking / mikrobevegelser
  • Bygg opp styrke utover jobbens krav (kjerne, skulder, underarm)
  • Tidlig håndtering av symptomer – ikke vent til kronisk

RSI er forebygbart og behandelbar. Nøkkelen er å ta symptomer på alvor tidlig og justere belastningen – både individuelt og organisatorisk.