Kontrastundersøkelse (CT/MR) – Fargestoff, anvendelse og bivirkninger

En kontrastundersøkelse bruker fargestoff (kontrastmiddel) for å gjøre blodkar, organer eller patologi tydeligere på bilde (CT, MR, angiografi).

Kontrastmidler

• CT/røntgen: Jodbasert (i.v., oral, rektal, inhalasjon). Absorberer røntgen → hvitt på bilde.
• MR/angiografi: Gadoliniumbasert (i.v.). Endrer magnetegenskaper → hvitt på T1-vekting.

Administrasjonsveier

• I.v. (blodkar, hjerne, hjerte, lever, nyrer, ryggmarg).
• Oralt (bariumsulfat – tarm, mage).
• Rektalt (barium – endedarm, blære, livmor).
• Inhalasjon (gass – hjerne/lungespesialundersøkelser).

Bivirkninger og forebygging

Jod: varmekultur, kvalme, allergi (urtikaria, anaflaksi). Risikogrupper: allergi, astma, hjertesykdom, diabetes, nyresvikt. Profylakse: antihistamin/steroider før undersøkelse. Gadolinium: færre reaksjoner, men nephrogen systemisk fibrose (NSF) ved alvorlig nyresvikt – unngås/alternativ brukes. Bariumsulfat: forstoppelse, metallisk smak.

Kontrast gir diagnostisk verdi som ofte overveier risiko. Tekniker vurderer pasienthistorie før bruk.