ANA-test (antinukleære antistoffer): Hva det viser og når det tas

Hva er ANA-testen?

ANA (antinukleære antistoffer) er autoantistoffer som retter seg mot komponenter i cellekjernen. Testen påviser om slike antistoffer finnes i blodet. En positiv test **alene** betyr **ikke** at du har autoimmun sykdom – den må tolkes i klinisk kontekst.

Når bestilles testen?

• Mistanke om systemisk autoimmun sykdom: ledsmerter, hudutslett (solutslett), Raynards fenomen, munssår, hårfall, nyrer påvirkning, nevrologiske symptomer, uforklarlig feber, tretthet.
• Spesifikt: Mistanke om SLE (lupus), systemisk sklerose, Sjögrens syndrom, polymyositt/dermatomyositt, blandingssyndrom (MCTD), autoimmun hepatitt.

Metode og rapport

• IF-test (immunfluorescens) på HEp-2 celler: Guldstandard. Rapporteres som **titer** (f.eks. 1:80, 1:160, 1:320, 1:640, 1:1280) og **mønster** (homogent, speckled, nucleolar, centromer, nukleær membran).
• Høyere titer > 1:160 er mer signifikant, men lave titere forekommer hos 5–15 % av friske (øker med alder).

Vanlige mønstre og tilknyttede sykdommer

Viktige differensialdiagnoser for positiv ANA

• Infeksjoner (virale, bakterielle, tuberkulose, endokarditt)
• Malignitet (lymfom, leukemi, solid tumør)
• Medisiner: Prokainamid, hydralazin, isoniazid, TNF-hæmmere, kontrollpunkt-hæmmere.
• Friske eldre (lav titer, ofte speckled).

Tolkningsnøkler

1. **Negativ ANA:** Gjør SLE veldig usannsynlig (sensitivitet > 95 %).
2. **Positiv ANA + kliniske kriterier:** Støtter diagnose – bestill spesifikke antistoffer (anti-dsDNA, anti-Sm, anti-Scl-70, anti-CCP, ANCA).
3. **Positiv ANA uten symptomer:** Ikke behandle. Årlig klinisk oppfølging hvis titer høy eller mønster spesifikt.